Hjem               Om oss               Foredrag, kurs, workshops

 Ressurser              FN og menneskerettighetsundervisning          

Kaliningrad, Russland 25 - 29 september 2008:

Kurs for lærere i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og deltakende pedagogikk

Kaliningrad er en russisk enklave som ligger mellom Polen og Litauen og som grenser til Østersjøen. For å komme til det russiske moderland, må man enten krysse Hviterussland eller Litauen og Latvia. Kaliningrad (Калининград), som opprinnelig var det tyske Kønigsberg, ble annektert av Sovjetunionen etter den andre verdenskrig. Siste folketelling fra 2002 viste at det bodde rundt 430 000 mennesker i Kaliningrad . Rundt 80 prosent av befolkningen er russere, men også  hviterussere, ukrainere, litauere og andre lever her. De siste årene har det skjedd en tilflytting til regionen. (Les mer om Kaliningrad på Wikipedia.org)

Kurset i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og deltakende pedagogikk var et samarbeid mellom den russiske organisasjonen Youth Center for Human Rights and Legal Culture (Moskva) og Menneskerettighetsakademiet (MRA). Menneskerettighetsombudet i Kaliningrad støttet tiltaket og bidro med rekruttering og praktisk assistanse.

Nedenfor viser vi en del bilder fra kurset og beskriver noe av innholdet. Det fullstendige programmet kan leses her.

 
Menneskerettighetsakademiets representanter besøker Menneskerettighetsombudets kontor. Fra høyre: Eugenia Khorlotseva (MRA), Svetlana Larina, rådgiver ved menneskerettighetsombudets kontor, Irina Vershinina, Ombud for menneskerettigheter og Lillian Hjorth (MRA)

 

 
Kursledere var: Fra høyre: Eugenia Khorlotseva (MRA), Svetlana Djachkova & Vsevolod Lukhovitsky (Youth Center for Human Rights and Legal Culture) Moskva) og Lillian Hjorth (MRA).


 
 

Kurset foregikk på Skole 41, en skole som ønsker å satse videre  på denne type undervisning.






 

Den første kursdagen innledet Lillian Hjorth om menneskerettighets-undervisning som et fagområde i sterk internasjonal vekst. Deltakerne fikk en innføring i FNs Verdensprogram for menneskerettighetsundervisning og de forpliktelser statene har påtatt seg for å styrke slik opplæring i skole-systemene. Også Murmanskerklæringen om menneskerettighetsundervisning (mars 2007), der norske og russiske aktører blir oppfordret til å undervise i menneskerettigheter, ble viet oppmerksomhet. 

Den andre dagen står innføring i menneskerettigheter på timeplanen. Selv om de fleste lærerne kan litt om temaet fra før, ønsker de å lære mer, ikke minst om hvordan de selv kan undervise i tematikken. Gjennom øvelsen "Den nye planeten" med gruppearbeid og presentasjon, får de innsikt i en spennende måte å lære bort om menneskerettigheter. Eugenia Khoroltseva (MRA) instruerer.

Diskusjonen blir intens når gruppene skal enes om hvilke 10 regler som skal gjelde for et helt nytt samfunn på en helt ny planet. Øvelsen er like interessant for vokse som for ungdommer.




 

Gruppenes regler skrives ned på et stort A3 papir. Resultatene presenteres senere i plenum.

Arbeidet har bevisstgjort på at alle samfunn trenger felles regler som individer og fellesskap må forholde seg til. Dette danner et godt utgangspunkt for et foredrag om menneskerettighetenes historie og den spennende forhandlingsprosessen i FN om Verdenserklæringen om menneskerettighetenes tilblivelse (1948). Med erklæringen ble menneskerettigheter for første gang universelle regler som gjelder for alle. 

 

Etter foredraget er det tid for å studere Verdenserklæringen. I hvilken grad samsvarer gruppens egne 10 regler med erklæringens artikler?
 

Et vesentlig poeng med kurset er at lærerne skal få innføring i deltakende pedagogikk. Deltakende metoder gikk derfor som en rød tråd gjennom alle kursdagene. Gruppearbeid gjør at alle deltar og sier sin mening.

Her har lærerne fått i oppgave å identifisere, ut i fra en rekke konkrete eksempler, hvilke situasjoner som er brudd på menneskerettighetene og hvilke som ikke er det.  
 

Etter refleksjon i grupper diskuteres det i plenum. Vsevolod Lukhovitsky kommenterer og gir fasit. Oppgaven klargjør at det er statlige myndigheter som har ansvaret for å respektere og realisere menneskerettighetene.
 


 

 

Mellom intensive arbeidsøktene er det viktig å ta små pauser og lade ny energi. De små morsomme og ofte tankevekkende "energiladerne", bidrar både til latter og avslapning.

     

Hver dag spaserte deltakere 10 minutter for å spise lunsj. Etter intens faglig aktivitet ble dette et fint avbrekk midt på dagen. 




 

Youth Center for Human Rights and Legal Culture er en av de fremste organisasjoner på sitt felt i Russland og har utgitt en rekke lærebøker om menneskerettighetsundervisning og pedagogiske metoder. Under hele kurset hadde lærerne mulighet til å kikke i de utgitte bøkene, og bestille egne eksemplarer. På slutten fikk interesserte lærere et gratis eksemplar av en av de nyeste bøkene. 

En av dagene fikk kursdeltakerne besøk av interessert ungdom på Skole 41. Oppgaven for alle ble å reflektere rundt hvorvidt man burde ha en erklæring om menneskets plikter, siden man har en erklæring om rettigheter? Voksne og unge ble delt inn i grupper og diskusjonen gikk høyt. 



 

Etter gruppearbeidet skulle alle plassere seg i rommet i forhold til om de var enig eller uenig om at det burde være en erklæring om plikter. Argumenter både for og imot ble deretter diskutert. Avslutningsvis holdt Vsevolod Lukhovitsky en oppsummering der han påpekte de vanskelige utfordringer en  erklæring om plikter kunne medføre. Hvilke plikter omfatter alle og kunne være med i en slik erklæring? Videre ble dette opplagte dilemmaet diskutert: Hva skjer hvis enkelte  ikke gjør sine plikter; skal de da miste sine rettigheter?

  

Youth Center er spesialister på å bruke rollespill som metode og på kurset ledet de flere slike. Bildene viser rollespillet "Gullgraverne" som tar to timer og som  bevisstgjør på hvilke muligheter borgerne i et demokratisk samfunn har for å endre lover og regler, og hvilke funksjoner domstoler og parlament har.







 

I rollespillets imaginære verden blir deltakerne bevisstgjort på makten som myndighetene har, og hvor viktig det er at både at borgerne selv, og forvaltere av statsmakten på alle nivåer i samfunnet, har informasjon om hvilke regler som gjelder. 

Gjennom spillets gang, blir deltakerne stilt overfor en rekke utfordringer som også kan skje i det virkelige liv. Deltakerne satte stor pris på rollespillet og levde seg inn i sine respektive roller. Ingen tvil om at denne måten å lære på er meget effektiv, for alle aldersgrupper.

Etter tre dager har deltakerne fått nok kunnskap til å analysere menneskerettighetssituasjonen i sitt eget land. Igjen er gruppearbeidet den sentrale metode.

 

Oppgaven er å ta utgangspunkt i enkelte artikler i Verdenserklæringen og vurdere hvordan de blir oppfylt i Russland. Gruppene skal sette karakter fra 1 til 5.

Lærerne var åpenhjertige og presise og den påfølgende plenumsrefleksjon ble meget spennende. Arbeidet viste at det eksisterer store utfordringer i Russland både når det gjelder innfrielse av politiske og sivile rettigheter, men også sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter.    
 

Etter seriøs diskusjon er det igjen på tide å bryte med en øvelse. Pantomimeøvelsen viser at det å lære om menneskerettigheter ikke nødvendigvis er kjedelig. Oppgaven denne gangen er å lage en sketsj uten bruk av ord, som illustrerer et brudd på en artikkel i Verdenserklæringen. En øvelse som setter fantasien i sving og er morsom både for voksne, ungdom og barn.





 

Dagen etter presenterte vi norske menneskerettighetssituasjonen i vårt land. Selv om den generelle situasjonen er god i Norge, eksisterer det vanskelige utfordringer også her. Varetektspraksis, politivold, rasisme, diskriminering og tvangsekteskap var noen av problemene vi la vekt på. De russiske lærerne synes informasjonen var interessant og fulgte opp med spørsmål. Flere skrev i evalueringene at noe av det beste med kurset hadde vært det internasjonale og flerkulturelle perspektivet.

Menneskerettighetene gir ikke alltid fasit-svar på alle utfordringer. Når ytringsfriheten står mot friheten til å bli beskyttet mot rasisme hva da? I dialogøvelsen diskuteres menneske-rettslige og andre dilemmaer. Deltakerne plasserer seg fysisk på forskjellige plasser i rommet, avhengig av om de er enige, om de ikke vet, eller er uenige i enkelte påstander som lederen roper ut. Etter at alle har plassert seg, diskuteres det. I løpet av diskusjonen, er det tillatt å endre standpunkt og skifte plassering i rommet.



 

Blant påstandene som diskuteres er: Ytringsfriheten skal aldri begrenses;  ekteskap mellom to personer som tilhører forskjellige kulturer kan ikke anbefales; mødre bør være hjemme med barna de to første årene av deres liv. Øvelsen viser at meninger og holdninger blir påvirket av samtale og argumentasjon med andre. Gjennom diskusjon endrer vi også oppfatninger. Det å skifte mening kan dermed være et tegn på at vi ha lært noe nytt og at vi har vokst som mennesker. Når endret du oppatning sist?

Den siste kursdagen ble også viet skriftlig evaluering.  Tilbake-meldingene viste at lærerne var særdeles godt fornøyde med kurset og at det hadde tilfredstilt forventningene. De synes også at menneskerettigheter og flerkulturell forståelse er emner som skolen i større grad burde legge vekt på. De ønsket også å lære mer om deltakende metode, en undervisningsform de i liten grad bruker i dag. Alle lærerne svarte ja på å være med i et lærernettverk for denne type undervisning i Kaliningrad.

Kurset i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og deltakende pedagogikk, ble av skole 41 og de andre skolene som hadde oppfordret sine lærere å delta, vurdert som vesentlig faglig kompetanseheving. Diplomet ble derfor en viktig attest.

 

En fornøyd gjeng ledere og deltakere etter endt kurs!
 

SE FLERE BILDER  på MENNESKERETTIGHETSOMBUDETS WEBSIDE

Telefon: 22594056 / 97065530
Faks:      22594051  
Kontakt: post@mr-akademiet.no
Adresse: Blindernveien 5, 0361 Oslo, Norway
Org.nr:   992471514