Kant-universitetet,
Kaliningrad, Russland
16 - 20 mars 2009:
Kurs for journaliststudenter i menneskerettigheter og flerkulturell
forståelse
Fra 16. til og med
20. mars 2009 organiserte Menneskerettighetsakademiet, i samarbeid med Avdeling
for mediefag ved Høyskolen
i Volda, et kurs i flerkulturell forståelse og menneskerettigheter for
rundt 25 journaliststudenter på Kant-universitetet i Kaliningrad, Russland.
Journalister spiller en
viktig rolle når det gjelder å bidra til demokratiutvikling og sikre
respekten for menneskerettighetene i alle samfunn.
Yrkesgruppen har en særlig mulighet til å rette søkelys på forhold som er
kritikkverdige, inkludert maktmisbruk og overgrep. Det er derfor vesentlig
at journalister har kunnskap om, og et bevisst forhold til, de
internasjonale menneskerettighetene.
Les programmet
Nedenfor viser vi noen bilder og forteller
litt om erfaringene fra kurset.
Om Kaliningrad
Kaliningrad er en russisk enklave som ligger mellom Polen og Litauen og som
grenser til Østersjøen. For å komme til det russiske moderland, må man
enten krysse Hviterussland eller Litauen og Latvia. Kaliningrad
(Калининград), som
opprinnelig var det tyske Kønigsberg, ble annektert av Sovjetunionen etter
den andre verdenskrig. Siste folketelling fra 2002 viste at det bodde
rundt 430 000 mennesker i Kaliningrad . Rundt 80 prosent av befolkningen er
russere, men også hviterussere, ukrainere, litauere og andre lever
her. De siste årene har det skjedd en tilflytting til regionen. (Les mer om
Kaliningrad på
Wikipedia.org)
Kursansvarlige
Doktorgradsstipendiat Paul Bjerke representerte Avdeling for mediefag ved Høyskolen i Volda, mens Eugenia Khoroltseva
og Lillian Hjorth var ansvarlig fra Menneskerettighetsakademiets side.
På
lang sikt håper vi at samarbeidet kan bidra til bedre kontakt mellom
russiske og norske studenter, journalister, og journalistutdannere.
Paul Bjerke
Lillian Hjorth og Eugenia Khoroltseva
Eugania Khoroltseva og Paul Bjerke foran en
av inngangene til universitetet.
På spørsmål om hvorfor studentene hadde meldt seg på kurset, svarte mange at
innholdet hørtes spennende ut, og at det er sjeldent med kurs med spesialister fra utlandet. Mange sa at
menneskerettigheter og flerkulturell forståelse er viktige temaer for
journalister. Flere ønsket å lære om andre kulturer, møte
mennesker med en annen nasjonalitet, og få kunnskap om hvordan journalister
arbeider i Norge.
Paul Bjerke holdt foredrag og ledet gruppearbeid om ytringsfrihet, pressefrihet, etikk i
journalistikken og universelle krav til en journalist. Hvorfor er det så
viktig for journalister å ha et bevisst forhold til etiske problemstillinger
knyttet til journalistyrket?
Ulike perspektiver på journalistgruppers uavhengighet i forhold til den
politiske og økonomiske maktsfæren i forskjellige land i Europa, ble
presentert og diskutert. Studentene var ivrige og bidro til at interessante
perspektiver ble belyst. Utdanning og arbeidsforhold for journalister er
forskjellige i Norge og Russland, så både kursledere og studenter fikk ny
kunnskap om hverandres situasjoner.
Også den norske
"Vær-varsom-plakaten" , som inneholder
etiske normer for presse og medier, ble presentert.
Her studeres den russiske oversettelsen. Mange europeiske land, inkludert Russland, har
utviklet egne etiske regelverk. Paul redegjorde for de
viktigste elementene disse etiske normsettene har til felles.
Bør ytringsfriheten være absolutt - uten noen form for begrensninger?
Dette var utgangspunktet for gruppearbeid
tirsdag ettermiddag. Hensikten var å utforske
ytringsfrihetens grenser. En gruppe skulle finne så mange argumenter som mulig
for at ytrings-friheten bør være 100% absolutt. På den
andre kanten av rommet forberedte en annen gruppe poenger for at
ytringsfriheten bør begrenses. I etterkant møttes
alle til presentasjon og diskusjon i plenum. En spennende
måte å reflektere rundt ytringsfriheten på.
Argumenter for og imot begrensninger av ytringsfriheten.
Den tredje dagen sto menneskerettighetene i fokus.
Selv om de fleste kunne noe fra før, var det få som hadde dypere kunnskap.
Menneskerettigheter handler om virkeligheten. Derfor inkluderer vi i våre foredrag dokumentariske bilder, både fortidige og nåtidige, for
å illustrere viktige poenger.
Eugenia Khorltseva introduserer til gruppearbeid: Hvilke 10 regler bør gjelde i et helt nytt samfunn?
Etter at gruppene har
kommet til enighet blir reglene presentert i plenum.
Deretter står et foredrag om menneskerettighetene, deres historikk og
virkemåte i dagens nasjonale og internasjonale samfunn på dagsorden.
Verdenserklæringen om menneskerettighetene fra 1948 er sentral kunnskap.
Etter foredraget er oppgaven å sammenligne egne 10 regler med artiklene i Verdenserklæringen.
Plakat som viser gruppenes egne regler samt henvisninger til
Verdenserklæringen. Det viser seg å være mange likheter mellom studentenes
normer og menneskerettighetene. Denne måten å jobbe på
inkluderer viktige refleksjoner og fører til solid kunnskap om hva
menneskerettighetenes hensikt er. En utforskende og spennende måte
å lære på!
Innimellom arbeidsøktene legges det inn korte
"energiladere". Dette er morsomme, små avbrekk som bokstavelig talt "lader ny
energi".
Menneskerettighetene bidrar til å forme virkeligheten på mange måter. Når statene
ratifiserer avtaler om menneskerettigheter forplikter de seg til å realisere rettighetene
for egen befolkning. En av øvelsene som studentene likte godt, var avisøvelsen.
Oppgaven er å klippe ut bilder fra aviser og ukeblader som viser at:
1: menneskerettighetene er
oppfylt
2: prosesser er i gang for å bedre respekten for menneskerettighetene
3: menneskerettighetene brytes
En gruppe presenterer sine resultater. For hvert bilde forklares hvilken
menneskerettighet som er i fokus og hvorvidt den er respektert, brutt, eller
i i ferd med å styrkes.
Det er tilfredsstillende å presentere sitt arbeid for plenumsforsamlingen
etter å ha jobbet intenst.
Lunsj!
En morsom energilader før arbeidet tar til igjen på ettermiddagen.
Eugenia Khoroltseva holder foredrag om ytringsfriheten og dens ulike
elementer: Tanke- og meningsfrihet, ytringsfrihet, informasjonsfrihet,
mediefrihet og frihet for internasjonal kommunikasjon.
Gruppearbeid om ytringsfriheten. Hvorfor er ytringsfriheten så sentral for å fremme
andre menneskerettigheter?
Man kan også lære
gjennom teater og pantomime. Her viser en av gruppene en situasjon der artikkel 5 i
Verdenserklæringen om forbud mot tortur og nedverdigende behandling er
brutt. Kan de andre finne ut hvilken rettighet det dreier seg om?
Den fjerde dagen var det tid for å analysere situasjonen for
menneskerettigheter i eget land. Igjen var det studentene, som gjennom
gruppearbeid, reflekterte seg frem til konklusjonene. I plenum etterpå,
ble det åpnet opp for kommentarer fra de andre. Deltakerne redegjorde for utfordringer knyttet til menneskerettig-hetssituasjonen
i Russland, men pekte også på områder der forholdene er gode. Problemene gjaldt både
økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, samt sivile og politiske
rettigheter. Fattigdom, korrupsjon og problemer knyttet til politiske
rettigheter, var utfordringer som ble nevnt. Det at de forskjellige
gruppene kom frem til ulike konklusjoner, viser at mennesker tolker
virkeligheten på forskjellig måte. Forskjellige oppfatninger er et godt
utgangspunkt for rike diskusjoner, refleksjoner og læring.
Etter at den russiske situasjonen var presentert og diskutert, sto Norge for tur. Selv om situasjonen for menneskerettighetene i Norge generelt
sett er god, finnes det problemer. Vi presenterte utfordringer
knyttet seg til fengselsvesen og psykiatriske institusjoner og informerte om
at Norge flere ganger har blitt kritisert av Europarådets torturkomité.
Flyktning- og innvandringspolitikk,
narkotikapolitikk, rasisme og diskriminering ble også viet oppmerksomhet. Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og andre utfordringer knyttet til det
flerkulturelle samfunn ble også nevnt. Studentene hadde mange spørsmål.
Den siste dagen fikk vi besøk av Menneskerettighetsombudet I Kaliningrad
Irina Versinina. Hun er en av mer enn 40 menneske-rettighetsombud i Den
russiske føderasjon. Vershinina fortalte om det viktige arbeidet som hennes
kontor gjør for å bedre de
menneskerettslige utfordringene i regionen. Særlig når hun fortalte
om enkeltskjebner fikk hun mange spørsmål.
Vershinina understreket den viktige rollen som journalister har for å fremme
menneskerettigheter og rette søkelyset på viktige utfordringer i samfunnet.
Menneskerettighetsombudet omkranset av Kaliningrads fremtidige journalister.
Etter høytidelig diplomoverrekkelse, ble kursets siste time viet skriftlig
evaluering.
Tusen takk for fine dager med masse viktig kunnskap og refleksjon!
Alle deltakerne svarte at de var fornøyde med kurset. De understreket at dette var en ny og
uvanlig måte for dem å lære på: "Variasjonen i oppgavene, gjorde at jeg ikke
ble sliten". "Det var muligheter for alle deltakerne til å si sin mening".
"Det var en fin balanse av teori og praktiske øvelser. Ingen prøvde å
påvirke eller påtvinge noen sine meninger."
Da de skulle vurdere de ulike elementene i undervisningen (foredrag,
øvelser, diskusjoner, gruppearbeid, film), på en skala fra 1 til 5 (der 5 er
best), ble gjennomsnittskarakteren 4,8.
Målsettingen er å organisere et nytt
studentkurs på universitetet til høsten. I tilegg planlegger vi
et eget kurs for universitetets lærere i menneskerettigheter og
deltakende metodikk.
Se studentavisen der deltakerne både har tegnet og skrevet om kurset
(russisk)
(pdf-fil s. 3)
Utdrag fra svar på spørsmålet: Hva var det viktigste du lærte?
Om journalistikk i Norge…positivt veldig
overrasket. Vanskelig å peke ut noe, alt viktig!
At det finnes muligheter til å skape en sterk journalistisk profesjon. At
det finnes eksempler på dette. Og at man kan gjøre verden bedre.
At det ikke er vanskelig å
forsvare sine rettigheter.
At det finnes organisasjoner som tar seg av brudd på menneskerettigheter.
Det er ikke slik at jeg ikke visste om det fra før, men tenkte ikke noe
særlig på det
Verdenserklæring om menneskerettigheter: nå kan jeg den utenat. Etiske
prinsipper for journalister i Norge. At vi har en ombudsmann i
menneskerettigheter her i Kaliningrad
Forståelse/ syn på mennesker
i en kontekst av samfunn uten grenser
Menneskerettigheter
At vi skal ta vare på menneskerettigheter som en viktig verdi for et humant
samfunn og rettstaten
Det viktigste: at man bryr seg om menneskerettigheter, om menneskeskjebner
At vi er ansvarlige for denne verden
Dere har forsterket min tro på mennesket, og at det finnes muligheter for
likestilling og gjensidig respekt. Tusen takk.
Det at menneskerettigheter er ganske konkret, ikke bare snakk.
At mine rettigheter er viktig for meg, og om lovene. Jeg har fått et mer
helhetlig verdensbilde
Massemedia og etikk; og at vi alle er like
Informasjon om menneskerettighetsorganisasjoner, Internett og websider om
disse
At mennesker er flotte og snille vesener, som kan faktisk forandre verden
dersom de har åpen tilgang til kunnskap og utdanning
Man skal ikke glemme at ett menneske faktisk kan forandre verden og gjøre
den til et litt bedre sted
Hvordan jeg kan forsvare mine rettigheter
Viktig informasjon om flerkulturell forståelse og at man skal være tolerant
og kjempe med sine stereotyper og fordommer
At vi alle er viktige og like (som i en sang: det trengs ulike mennesker,
ulike mennesker er viktige)
Alt!
”We DO have rights.
It’s possible to be heard even by the
international community”
Menneskerettigheter
Telefon: 22594056 / 97065530
Faks: 22594051
Kontakt:
post@mr-akademiet.no
Adresse: Blindernveien 5, 0361 Oslo, Norway
Org.nr: 992471514