Menneskerettigheter i integreringsarbeidet

Et viktig fundament for det norske demokratiet er de internasjonale menneskerettighetene. Rettighetene er inkludert i Grunnloven, og i Menneskerettighetsloven er de mest sentrale internasjonale konvensjonene inkludert.

Med sin internasjonale historie og med menneskeverdet, likeverdet og ikke-diskriminerings-prinsippet som ideologisk grunnlag, har menneskerettighetene et enormt potensial for å virke som samlende fellesverdier i Norge som i andre pluralistiske samfunn. Opplæring i menneskerettigheter har dermed et stort potensial for å bidra til integrering. Undervisning i menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap er da også et fagområde i sterk internasjonal vekst. To nøkkeldokumenter er FNs erklæring om undervisning i menneskerettigheter (2011) og Europarådets pakt om menneskerettighetsundervisning og opplæring i demokratisk medborgerskap (2010). Organisasjonene ber statene om å styrke slik undervisning både i og utenfor skolesystemet, og oppfordrer myndighetene til å samarbeide med sivilsamfunnsaktører om dette. 


Opplæring i menneskerettigheter og demokrati - en effektiv metode   

Siden et viktig mål i integreringspolitikken er å utvikle innvandreres demokratiske beredskap, samt deres tillit og tilhørighet til det norske samfunnet, er det å bevisstgjøre om menneskerettighetene - i tillegg til det norske - en effektiv og klok metode. Der norske verdier knyttes til én bestemt tilhørighet, knyttes menneskerettighetene til det internasjonale samfunn og den globale historien, og er verdier som alle, i utgangspunktet, kan føle eiendomsrett til. Undervisning i menneskerettigheter bevisstgjør om, begrunner og forsvarer de viktigste verdiene som det norske samfunnet er basert på, nemlig frihet, likestilling, rettsstatsprinsipper, bevegelsesfrihet, religionsfrihet, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, politisk deltakelse, utdanning og mange andre. 


Å bidra fra sitt eget ståsted bygger tillit og tilhørighet

Et viktig kjennetegn ved menneskerettighetsopplæring er den deltakende pedagogikken. Her er det learning by doing som gjelder. Det legges mer vekt på kunnskapsutvikling og bevisstgjøring gjennom aktive metoder som gruppearbeid, øvelser, rollespill, ekskursjoner og arbeid i felt, samtaler og diskusjon, og mindre på ensidig formidling fra kursholder. Læringen foregår i fellesskap der den enkeltes erfaring og kompetanse er relevant og brukes. Kunnskap, verdier, holdninger og ansvar skapes gjennom samhandling og læring i kontekst, ikke bare gjennom individuelle prosesser. Deltakeren er en person i aktivitet og person-i- situasjon. Dette er en utforskende, spennende og inspirerende form for læring. Denne type deltakende pedagogikk fungerer svært godt for grupper i minoritetsbefolkningen som ikke alltid behersker det norske språket til fulle. 

Den aktive involveringen skaper mestring. Personer med minoritetsbakgrunn, og da særlig asylsøkere, flyktninger og kvinner, har i tillegg ofte en kompetanse som kan være relevante i en menneskerettslig kontekst. Erfaringer om hvordan verden ikke bør være, kan være en viktig ressurs i denne type opplæring. Det å få bidra fra sitt eget ståsted er verdifullt og bygger tillit og tilhørighet.

 

Motvirker negativ sosial kontroll 

En effektiv menneskerettighetsopplæring adresserer det individuelle ansvar. Frihet og ansvar hører sammen. Som vi alle kan kreve respekt for våre rettigheter, må vi samtidig respektere andres. Opplæringen bidrar derfor til solidaritet og respekt for utsatte grupper som kvinner, barn og seksuelle minoriteter, og tar et oppgjør med rettighetsstridige praksiser. Diskriminering, autoritære og patriarkalske normer og tvang møter motstand i menneskerettighetene.

Rettighetsperspektivet gir ungdom og kvinner med minoritetsbakgrunn, styrke og argumenter til å stå imot press. Bevisstgjøringen motvirker negativ sosial kontroll.