Årsrapporten for FNs Verdensprogram for menneskerettighetsundervisning er nå klar. Rapporten forteller om aktiviteter som er gjennomført fra januar 2007 til juni 2008 -. Gå tildenne siden og se etter symbolet "A/HRC/9/4", "World Programme for Human Rights Education - Report of the High Commissioner" og trykk på E (for engelsk)  i den høyre margen. 

I anledning FN-dagen 24. oktober og årets 60-års jubileum for Verdenserklæringen om menneske-rettighetene, ønsket Folkeuniversitetet i Oslo å markere FN og menneskerettighetene med et foredrag. Rundt 50 studenter og lærere fikk høre Menneskerettighetsakademiets Lillian Hjorth fortelle om opprettelsen av FN og om de spennende internasjonale forhandlingene som førte frem til Verdenserklæringen i 1948. Hvordan organisasjonen arbeider for å beskytte menneskerettighetene i dagens verden ble også tatt opp. Innlegget ble etterfulgt av en rekke spørsmål knyttet til utfordringene med å skape fred i områder som Midt-Østen, Irak og Afghanistan. Også mer filosofiske emner - som om det bør utarbeides en erklæring om "menneskers plikter" - ble drøftet. En interessant dag! 

   

En rekke tidligere Buchenwaldfanger og deres pårørende deltok på årsmøtet for den norske Buchenwaldforeningen på Grand hotel i Oslo på FN-dagen 24 oktober. Buchenwald var en av de største konsentrasjonsleire på tysk jord under andre verdenskrig. På møtet holdt Menneskerettighets-akademiets Lillian Hjorth foredrag om "FN og de internasjonale menneskerettighetene". Hun la  vekt på at det var krigens grusomheter, inkludert overgrepene i konsentrasjonsleirene, som bidro til å skape den  globale motivasjonen som førte frem til enighet om Verdenserklæringen om menneskerettighetene i 1948. Etter innlegget ble filmen "Tysklandstudenter 2 del, Buchenwaldtåken" av Elsa Kvamme vist. På Aktive Fredsreisers hjemmeside kan du lese foredraget i skriftlig bearbeidet form

 

Den 10. desember 2008, på 60-års-dagen for Verdenserklæringen om menneskerettigheter, vedtok FNs generalforsamling tilleggsprotokollen til Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Protokollen åpner for at enkeltindivider og grupper kan ta sine klagesaker til internasjonale fora dersom de ikke får effektiv respons i forhold til økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i hjemlandet. Et tilsvarende system for sivile og politiske rettigheter ble etablert allerede i1966. En tilleggsprotokoll til ØKS har vært diskutert i FN i mange år, men har møtt motstand. Et argument har vært at bestemmelsene i ØSK er utformet som målsettinger, ikke som konkrete håndhevbare rettigheter. FNs vedtak om tilleggsprotokollen illustrerer at det internasjonale menneskerettighetssystemet utvikler seg. Med beslutningen sender FN et klart budskap til alle statsledere at økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er grunnleggende i arbeidet for å motvirke fattigdom og strukturell diskriminering. I en verden der fremdeles 1 milliard mennesker mangler mat, er dette et vesentlig skritt fremover. Les protokollteksten

Siste nytt