30.12.07) Menneskerettighetsakademiet (MRA) gratulerer Helga Arntzen med å bli kåret til en av de ti mest suksessrike innvandrere i Norge. Som grunnlegger av Hvite busser til Auschwitz (1992) og Aktive fredsreiser (1998) har hun bidratt til at mer enn 180 000 norske ungdommer har deltatt på fredsreiser til tidligere konsentrasjonsleire i Polen og Tyskland. Menneskerettighetsakademiet har et godt samarbeid med Arntzen og har blant annet utviklet en menneskerettighetsmanual for Aktive Fredsreisers reiseledere. Det er Leadership Women (LW) som er ansvarlig for prosjektet Top 10 og kåringen. Et av formålene er å beskrive utvalgte innvandreres suksesshistorier for å inspirere andre til å oppnå det de kan. Les mer om Helga Arntzen på Aktive Fredsreisers hjemmesideBildet: Fra prisutdelingen. Helga Arntzen og tre av de andre prisvinnerne.

-- Utfallet er allerede klart, uttaler Menneskerettighetsakademiets Eugenia Khoroltseva i forbindelse med det russiske presidentvalget 2. mars. -- Dmitry Medvedev, Putins utvalgte kandidat, vil vinne. Langt mer interessant blir det å følge utviklingen fremover. Selv om mange spår at den russiske kursen ikke vil endres merkbart og at Putin i sin nye rolle som statsminister fremdeles vil holde i trådene, kan man aldri vite. Russland er uforutsigbart. I tiden fremover blir det viktig at norske myndigheter og aktører styrker kritikken av menneskerettighetssituasjonen i landet som har forverret seg merkbart under Putin. Videre må det sivile samfunn støttes. Mange organisasjoner og aktivister som gjør en uvurderlig og modig innsats trenger oppmerksomhet og støtte fra omverdenen. For alle som er interesserte i Russland og valget anbefales disse linkene:   * Amnestyrapport om menneskerettighetssituasjonen i Russland* BBCs reportasjeserie: "Putins prosjekt" * - En begivenhet som kan på ingen måte kalles et valg (VG)

Menneskerettighetsakademiet videreformidler igjen UDIs oppfordring om å vurdere å bli hjelpeverge for enslig mindreårige asylsøkere (EMA). Les mer

Menneskerettighetsakademiet er glad for endringene i forholdet mellom stat og kirke som vil følge av gårsdagens forlik mellom regjeringspartiene og opposisjonen. - Selv om stat og kirke ikke blir delt, er dette et skritt i riktig retning, uttaler Lillian Hjorth. - FNs menneskerettighetskomité har ved flere anledninger kritisert Norge for deler av statskirkebestemmelsen. Et eksempel er regelen om at mer enn halvparten av regjeringsmedlemmene må tilhøre statskirken. Ordningen, som kommer i konflikt med forbud mot diskriminering og bruk av tvang/urimelig påvirkning i tros- og livssynsspørsmål, blir nå opphevet. Gledelig er det også at Grunnlovens § 2 får denne tilføyelsen: "Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne". Les om de viktigste endringene iforliket (10.04.08)  For en menneskerettslig drøfting av statskirkeordningen anbefales Norsk senter for menneskerettigheters høringsuttalelse til NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke (01.12.06)

Siste nytt