Mer enn 50 enslige mindreårige asylsøkere på transittmottakene på Hvalstad i Asker og Mysebu på Mysen deltok på to-dagers menneskerettighetskurs i februar. Kurset på Hvalstad foregikk den 15. og 16, mens kurset på Mysebu skjedde 23. og 24. februar. Kursene, som var en blanding av foredrag, gruppearbeid og diskusjoner, ble svært godt mottatt av ungdommene. De færreste hadde hørt om menneskerettigheter fra før, og alle ønsket å lære mer. Uansett om ungdommene kommer til å bli i Norge, eller de må returnere til sine opprinnelsesland er menneskerettigheter og demokrati viktig kompetanse å ha med seg i bagasjen!  

– Det er viktig at unge asylsøkerkvinner lærer om menneskerettigheter, sier Evgenyia Khoroltseva i forbindelse med kurset som Menneskerettighetsakademiet var faglig ansvarlig for i Levanger 20-22 juni. Asylsøkere kommer ofte fra stater der respekten for kvinners rettigheter er mangelfull og det er vesentlig at kvinnene blir klar over at de har like rettigheter som menn, og at stater, når de forplikter seg til menneskerettighetene, lover å arbeide for likestilling. 22 unge asylsøkerkvinner deltok på kurset som foregikk på Leira mottak. Kurset er et samarbeid med Redd Barna og støttet av EXTRAStiftelsen Helse og Rehabilitering med EXTRAmidler.

To dager med menneskerettighetsundervisning på Mysebu mottak på Mysen for 25 enslige asylsøkergutter fra Afghanistan, og flere afrikanske land, ble en meningsfull måte å starte høstens kursvirksomhet på. Guttene var veldig ivrige etter å lære om menneskerettigheter og satte også den nye kunnskapen i perspektiv ved å sammenligne med opplevelser fra egne land. 

Det var mye energi og arbeidsglede på to-dagers kurset for 25 unge asylsøkere på Hvalstad mottak i Asker  forrige uke! Kurset fikk supre evalueringer og det var kjempegøy at elever fra Nesbru videregående skole besøkte oss. Vi gleder oss til neste kurs på Hvalstad i oktober.

"Selv om syvårige Nathan fra Bergen og niårige Yalda fra Tromsø er oppvokst i Norge, har de ikke rett til å være her. Foreldrene deres har fått endelig avslag på asylsøknadene, men av ulike årsaker kan de ikke, eller vil de ikke, returnere til hjemlandene. I dag er det rundt 450 slike "papirløse" asylbarn som står i fare for å bli kastet ut, selv om de har vært i Norge i mer enn tre år. De lengeværende barna gir norske myndigheter et menneskerettslig dilemma." Les resten av artikkelen som daglig leder Lillian Hjorth har skrevet i sin menneskerettighetsspalte i Fri Tanke 3/2012 (s. 64-66)  

Siste nytt