Eugenia Khoroltseva forteller om FNs kvinnekonvensjon: Kvinner har like rettigheter som menn.  

- Kunnskap om demokrati og menneskerettigheter er så viktig fordi det gir ungdommene en tro på fremtiden til tross for egne vanskelige opplevelser. Dette sier Eugenia Khoroltseva etter to-dagers kurset for 25 enslige mindreårige asylsøkere fra Somalia og Afghanistan på Hvalstad mottak 8. og 9. september. - Lærdommen kan sette ungdommenes erfaringer inn i en videre forståelsesramme. Samtidig som de lærer om FN og de internasjonale rettighetene, får de luftet sine tanker om hvordan vi mennesker bør være mot hverandre og om hvordan våre samfunn bør utformes. Kursets åpne atmosfære og deltakende pedagogikk, fører også til engasjement og mestringsfølelse. 

Evalueringene etter kurset var særdeles gode. Alle ga kurset toppkarakter og svarte også at de ville lære mer om menneskerettigheter. 

Bakgrunn

Menneskerettighetsakademiets kurstilbud til enslige mindreårige asylsøkere er unikt og tilbyr "mat for hjernen" mens ungdommene bor på mottaket. Med problematiske livs- og flukterfaringer kan tiden på asylmottakene være utfordrende. For å unngå lediggang og synke hen til negative tanker, bør derfor de unge få positiv og relevant stimulans. Akademiet har organisert kurs for asylsøkerungdom siden 2008 og så langt har mer enn tusen ungdommer deltatt. Det er Utlendingsdirektoratet som finansierer kursene som i 2015 skal organiseres på Hvalstad mottak i Asker, Mysebu mottak på Mysen og Lunner mottak på Hadeland. 

Nedenfor er noen bilder fra kurset

Asylsøkerungdommene er i en sårbar situasjon og det er viktig å bevisstgjøre dem på at de har mange ressurser. Her er oppgaven å skrive ned positive ting om seg selv.

Internasjonal folkerett og aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer, ble diskutert på kurset for lærere i Moskva fra og med 28. juni til og med 2. juli. Det var Menneskerettighetsakademiet sammen med Youth Centre for Human Rights and Legal Culture (Moskva) som organiserte kurset der en rekke eksperter var invitert til å holde foredrag. De 35 lærerne fra Nizhny Novgorod, Vologda, Saratov og Tambov, har tidligere deltatt på to kurs, så de hadde et svært godt utgangspunkt for å lære mer. Hensikten med kurset var å utvide lærernes kunnskap om menneskerettighetene og deres plass i det nasjonale og internasjonale samfunn, slik at de kan gi bedre undervisning til sine elever. Kursets innhold strakk seg derfor fra aktivisme i dagens Russland, til funksjonshemmedes rettigheter og internasjonal folkerett.

Folkeretten – mellom idealisme og realisme

Ansvarlig for å undervise om internasjonal folkerett, var styremedlem i Menneskerettighetsakademiet Lars Petter Soltvedt. Soltvedt arbeider til daglig som førsteamanuensis på Høgskolen i Buskerud og Vestfold, der han underviser i menneskerettigheter, internasjonal folkerett og krigens strafferett. De russiske lærerne fikk innsyn i folkerettens historie og hvordan den særlig har utviklet seg i etterkrigstiden.

Soltvedt forklarte hvordan internasjonal folkerett opererer i skjæringspunktet mellom idealisme og realisme, og at både det teoretiske fundamentet – men ikke minst hvordan folkeretten virker i praksis – er et resultat av kompromisser og maktbalanse mellom statene i det internasjonale samfunn. Lærerne fikk i oppgave å identifisere situasjoner i dagens verden der de grunnleggende normene i internasjonal folkerett – nemlig statssuverenitetsprinsippet og det at stater ikke skal angripe hverandre – kan sies å være brutt i dag. Mange situasjoner ble diskutert, deriblant krigene i Syria, Irak og Ukraina.


FNs Charter, artikkel 2,4 

I tillegg til dypdykket i internasjonal folkerett, fikk lærerne ta del i et spennende rollespill om fredsmekling i regi av FN i en tenkt konflikt med tre parter. Aktiviteten var veldig interessant og morsom og sannsynligvis vil mange av lærerne selv gjennomføre det for egne elever.

Memorial og Sakharovsenteret


Lærerne på vei til Sakharovsenteret

Kursets timeplan inkluderte også menneskerettighetsarbeid i dagens Russland. Elena Rusakova, medlem av byrådet i Moskva, snakket om hvordan lokale myndigheter kan bidra til å fremme vanlige folks rettigheter. Lærerne fikk også erfare aktivisme i praksis, da de senere besøkte Sakharovsenteret og den uavhengige menneskerettighetsorganisasjonen Memorial. På hver sin måte arbeider disse aktørene med å bevisstgjøre folk på undertrykkelsen og overgrepene som Sovjetregimet var ansvarlig for i så mange år. Omvisningen begge steder etterlot seg sterke inntrykk hos lærerne.

De skriftlige tilbakemeldingene etter kurset, viste at lærerne var svært fornøyde med kurset. I tillegg til at de har fått et enda bedre utgangspunkt for å undervise egne elever, er det et mål at de kan kurse andre lærere. Den overordnede målsettingen med kurset, som all vår virksomhet i Russland, er å bidra til demokratiutvikling og økt respekt for menneskerettighetene.

Bakgrunn

Siden 2008 har flere hundre historie og samfunnsfaglærere i Russland fått omfattende undervisning i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og deltakende metoder i regi av Menneskerettighetsakademiet og russiske partnere. Aktivitetene gjennomføres i samarbeid med kompetansesentre for etterutdanning av lærere og gir formell kompetanse. Virksomheten er støttet av de regionale menneskerettighetsombudene. Resultatet er at tusenvis av russiske skolebarn i dag får mer og bedre opplæring i demokrati, menneskerettigheter og flerkulturell forståelse enn tidligere.

Les mer om vår undervisningsvirksomhet for russiske lærere her.

Nedenfor er noen bilder fra kurset.

Foredrag og rollespill ledet av Sergey Pashim

Gruppearbeid

Rollespill om fredsmekling



Sakharovsenteret

Senteret har en unik dokumentasjon over Andrei Sakharovs liv

 

Lørdag 18. oktober var Menneskerettighetsakademiet på Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen, for å fortelle om akademiets virksomhet i inn- og utland. Det var studentene på kurset "Menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering" som fikk høre daglig leder Lillian Hjorth fortelle om akademiets undervisningsarbeid i inn- og utland. Studentene var særlig opptatt av erfaringer når det gjelder de mange menneskerettighetskursene akademiet holder for asylsøkere, inkludert enslige mindreårige asylsøkere. Teamet for dagen var norske humanitære organisasjoners arbeid for menneskerettighetene i Norge og utlandet, og frivillige organisasjoners forhold til myndighetene ble også drøftet. I tillegg til Hjorth fra Menneskerettighetsakademiet, var Enver Djuliman fra Den norske Helsingforskomite tilstede og snakket til studentene. Foto: Rune Guneriussen

Det var ingenting å si på innsatsen da 26 asylsøkergutter fra Eritrea og Somalia deltok på to-dagers kurset i menneskerettigheter som Menneskerettighetsakademiet organiserte på Sunndal mottak på Sunndalsøra 16. og 17. september. Undervisningen besto av korte innledninger, diskusjoner, morsomme energiladere og masse gruppearbeid. De unge var lærevillige og stilte spørsmål om historien bak menneskerettighetene og hvordan det internasjonale samfunnet kan beskytte rettighetene. De var også opptatt av å lære om norsk historie og det norske samfunnet. I sine evalueringer svarte alle at de gjerne ville lære mer om menneskerettigheter. Bildet viser resultatet av gruppearbeidet "Den nye planeten", der de unge har reflektert over hvilke regler som trengs for å lage gode samfunn. Les mer om våre kurs for Asylsøkere.

Politiets bruk av glattcelle, tvangsmessig behandling innen psykisk helsevern samt uavklarte rettigheter for personer uten lovlig opphold, er bare noen av problemområdene som Norsk Senter for menneskerettigheter peker på i sin årbok om Norge 2010. Boken gir en oversikt over utviklingen innen menneskerettighetsvernet i Norge og trekker frem utfordringer. Menneskerettighetsakademiet anbefaler årboken som kan lastes ned fra Senterets hjemmesider.  

Siste nytt