I Dagsavisen 7. januar svarer Lillian Hjorth på kronikken som Hans Kolstad skrev om undervisning i menneskerettigheter 2. januar. Hun skriver: "Det er flott at flere interesserer seg for opplæring i menneskerettigheter. Imidlertid er det ikke bra når det spres en oppfatning av at menneskerettighetene er noe «ullent» og derfor lite egnet til å undervise i, slik filosof Hans Kolstad gjør med sitt innlegg 2. januar. Før det gir mening å tale om opplæring i menneskerettigheter, hevder Kolstad, må menneskerettighetsbegrepet gis et konkret innhold, slik at «det kan gjøres til fundament for sosialt ansvar uten noen form for diskriminering». Til Kolstad vil jeg si at menneskerettighetsbegrepet allerede har et konkret innhold og at et sentralt mål med undervisningen nettopp er å utvikle det sosiale ansvar." Les innlegget: Den viktige menneskerettsundervisningen  Les Kolstads kronikk 2. januar: Hvordan lære menneskerettigheter?

"I 2008 var det 60-årsjubileum for FNs Menneskerettighetserklæring. Men er det noe å feire - denne erklæringen som var en konsekvens av de grusomheter som 2. verdenskrig medførte? Har jord-kloden blitt et bedre sted å leve siden 1948?" Slik innleder Jan G. Langfeldt sin artikkel der han reflekterer omkring menneskerettighetene og studiesirkelen som han deltok på i anledning 60-årsjubileet. Det var Oslo fylkeslag av Human-Etisk Forbund tok som tok initiativet til kurset som Menneskerettighetsakademiet ledet og som gikk over 4 kvelder høsten 2008. Les Langfeldts tanker om Verdenserklæringen, utviklingen etter 1948 og kurset som han mener bør organiseres flere ganger. Les artikkelen i Humanus 1/2009  (s. 4)

Med fortsatt ferske bilder av drepte palestinske barn på netthinnen, kan spørsmålet stilles om hva som er poenget med å ha regler for krig når de tilsynelatende ikke fungerer? Slik innleder daglig leder i Menneskerettighetsakademiet Lillian Hjorth sin menneskerettighetsspalte i siste utgave av Fri Tanke. Artikkelen forklarer hva som menes med internasjonal humanitær rett og drøfter hvorfor regel-verket så ofte kommer til kort i situasjoner av krig og konflikt: Internasjonal humanitær rett er regler som gjelder i krigssituasjoner. I likhet med menneskerettighetene er humanitærretten en del av folke-retten - de avtaler og den sedvane som eksisterer mellom statene i verdenssamfunnet. Siktemålet med humanitærretten, eller krigens folkerett som den ofte kalles, er å begrense lidelsene som forårsakes av krig og konflikt og beskytte og hjelpe ofrene så langt som mulig. Les resten av innlegget i Fri Tanke (s. 31 pdf-fil)

Å skape et norsk "vi har alltid vært et vesentlig prosjekt for nasjonen Norge. I dag forsøker man å skape en ny, inkluderende  norsk identitet, men for ikke lenge siden var dette dannelsesprosjektet basert på eksklusjon av "de andre". Les artikkelen om hvordan tatere, sigøynere, jøder med flere, de siste 100 år, har blitt kategorisert som "de andre" --  også av norsk presse. Av Lillian Hjorth i Fri Tanke 3/2009, sidene 28-31

Les sak i Utrop om Menneskerettighetsakademiets fem-dagers kurs på Hvalstad asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere og norsk ungdom i høstferien. Kurset som fikk meget gode evalueringer av ungdommene, var et samarbeid mellom Menneskerettighetsakademiet, HERO Norge AS og Hvalstad ordinære mottak. Neste kurs på Hvalstad blir i vinterferien i februar 2010. Les artikkel