- Metodikk og erfaringer fra Slovakia, Polen, Russland og Ukraina.

 

I desember inviterer Menneskerettighetsakademiet lærere og alle som arbeider med holdningsskapende formidling til fire digitale workshops. Gjennom foredrag og praktiske øvelser vil du få innsikt i aktuelle samfunnsutfordringer i Sentral- og Øst-Europa. Hver workshop varer en time, og ledes av en ekspert på undervisning i menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap.  Blant temaene som tas opp er:  

  • Pressefrihet og falske nyheter
  • Politisk retorikk
  • Holdninger til minoriteter (LHBT og flyktninger)
  • Kvinnerettigheter (abortforbud) 
  • COVID-19

Ekspertene har lang erfaring som lærere på grunnskole og universitet, og er tilknyttet sivilsamfunnsinstitusjoner i Sentral- og Øst-Europa. Et viktig formål med workshopene er derfor å videreformidle nyttige pedagogiske verktøy og undervisningsressurser.

 Datoer og påmelding

  • 11. desember (13.30-14.30): Verdier i konflikt (Slovakia), av Dušan Ondrušek
  • 11. desember (15.00- 16.00): Ytringsfrihet og pressefrihet i postfaktuelle samfunn (Ukraina), av Iryna Eihelson
  • 14. desember (15.00-16.00): Frihetens grenser i Polen, av Danuta Sowińska
  • 15. desember (15.00-16.00): Politisk deltakelse: er det mulig i Russland? av Olga Pogonina

 

Workshopene er digitale, og foregår via Zoom. Linken sendes ved påmelding. Det er mulig å delta på alle, eller enkeltvis. Meld deg på her eller send en epost til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Workshopene arrangeres i samarbeid med DARE- nettverket (Democracy and Human Rights Education in Europe), og er finansiert med midler fra Utenriksdepartementet. 

Bildet er fra prosjektet Human Rights Lense, St. Petersburg 2020

 

DIGITAL WORKSHOP 1

 VERDIER I KONFLIKT (SLOVAKIA)

Av: Dušan Ondrušek 

Tid: 11 desember, 13.30-14.30

Dušan Ondrušek skal belyse samfunnsmessige utfordringer i Slovakia med fokus på:

  • politisk retorikk
  • holdninger til minoriteter (migranter og flyktninger)
  • kvinnerettigheter (abort)
  • rett til privatliv («tradisjonell» vs. «ikke- tradisjonell» familie)
  • religionsfrihet
  • sosial ulikhet
  • nye konflikter under Covid-19 

 

Deltagere får mulighet til å overvære en deltagende undervisningsmetode besående av et gruppearbeid og analyse av et case relatert til problemstillinger ovenfor. 

Om Dušan Ondrušek 

Dušan har ledet Partners for Democratic Change-Slovakia (PDCS) siden 1994. Han har undervist i konflikthåndtering i over 40 land, og har gjennom en årrekke vært ekspert for UNDP, WWF og IREX. Dušan er også foreleser i konflikthåndtering og interkulturell kommunikasjon på Comenius Universitet i Bratislava.

 

DIGITAL WORKSHOP 2

 YTRINGSFRIHET OG PRESSEFRIHET I POSTFAKTUELLE SAMFUNN (UKRAINA)

Av: Iryna Eihelson

Tid: 11 desember, 15.00- 16.00

Iryna Eihelson (Brunova-Kalisetska) skal belyse utfordringene som ukrainske medier og journalister står ovenfor når de balanserer mellom ytringsfrihet og datasikkerhet (vern av kilder). Iryna har mange års erfaring med undervisning i kritisk tenkning og konflikthåndtering for journaliststudenter og lærere.

Iryna skal bruke dialog og dilemma som undervisningsmetoder for å utforske utfordringer knyttet til postfaktuelle samfunn og pressefrihetens vilkår.

 

Om Iryna Eihelson (Brunova-Kalisetska): Iryna er forsker, forfatter og formidler med 20 år erfaring i undervisning av konflikthåndtering og forsoning i Ukraina, Moldova/ Transnistria, Kyrgyzstan og Tadjikistan. Siden 2015 har hun vært fasilitator for dialog i regi av OSCE i Ukraina. Iryna er forfatter av 30 forskningsartikler om interkulturell identitet, etnisk psykologi og etniske konflikter.

 

DIGITAL WORKSHOP 3

FRIHETENS GRENSER I POLEN

Av: Danuta Sowińska

Tid: 14 desember, 15.00-16.00

 Danuta Sowińska skal belyse utfordringer i Polen angående tankefrihet, religionsfrihet og kvinnerettigheter (abort), samt diskriminering av minoriteter (LHBT). Flere oppsiktsvekkende lover har blitt vedtatt i Polen de siste to årene, noe som har ført til store sivile protester: 

  • Loven som i praksis forbyr abort (2020)
  • Loven som gir den polske regjeringen mulighet til å straffe dommere hvis deres avgjørelser strider med regjeringens ønsker om reformer og lovgivning (2019)
  • «Holocaust-loven» (2018), som forbyr å betegne konsentrasjonsleirer i Polen under andre verdenskrig som polske.

 

Nyheten om såkalt «LGBT -frie soner» har også skapt mye diskusjon og protester i landet.

Om Danuta Sowińska

Danuta er forfatter, samfunnsdebattant og LHBT- aktivist. Hun leder organisasjonen Diversity Polska i Gdansk.

 

DIGITAL WORKSHOP 4

 POLITISK DELTAKELSE: ER DET MULIG I RUSSLAND?

Av: Olga Pogonina

Tid: 15 desember, 15.00-16.00

Olga Pogonina skal belyse hvilke muligheter og begrensninger som har eksistert for politisk deltakelse i Russland de siste 20 årene. Russland er kjent for å ha lav toleranse for alternative politiske budskap. I 2015 ble opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov drept på Den Røde plass i Moskva. I år ble Aleksej Navalny, som er en markant korrupsjonsjeger og politisk aktivist forgiftet. Bloggere og journalister regnes blant de farligste yrkene i landet. Russland får kritikk for omfattende valgfusk fra internasjonale organisasjoner. The Economist Intelligence Unit plasserer Russland på 134 plass på sin «Democracy Index» for 2019.

 

Er politisk deltakelse, stemmerett og ytringsfrihet mulig i Russland? Hvordan formidles disse temaene på skolene? Den praktiske delen av workshopen består av øvelsen «Valg», som belyser at stemmerett ikke kun omfatter selve valgdagen.

Om Olga Pogonina

Olga er lærer fra Moskva, med 20 års erfaring fra undervisning i politikk og menneskerettigheter. Hun har i en årrekke arbeidet med de russiske menneskerettighetsorganisasjonene Memorial og Youth Centre for Human Rights and Legal Culture. Hun er samfunnsaktivist ,og en av initiativtakerne til den årlige festivalen «#ЛюдиКакЛюди»/ «Mennesker som alle andre» i Russland, hvor målet er å bringe fokus på autisme og inkluderende undervisning.

 

Tverrfaglig tema

Gjennom arbeid med temaet demokrati og medborgerskap skal elevene forstå sammenhengen mellom individets rettigheter og plikter. Individene har rett til å delta i politisk arbeid, samtidig som samfunnet er avhengig av at borgerne bruker rettighetene til politisk deltakelse og utforming av det sivile samfunnet. 

(LK20, Overordnet del)

 Ifølge Kunnskapsløftet 2020 skal opplæring i det tverrfaglige temaet Demokrati og Medborgerskap gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet.

 Dette er tematikk som også vektlegges av pedagoger og sivilsamfunnsinstitusjoner i andre europeiske land. I en tid med økt polarisering og press på sivilsamfunnet, er det ekstra viktig med undervisning i demokratisk medborgerskap, menneskerettigheter og kritisk tenkning.  Hvordan formidles disse temaene i Polen, Ukraina, Russland og Slovakia? Hvilke utfordringer står sivilsamfunn og lærere ovenfor i disse landene?

 

- Utstillingen er betydningsfull fordi den synliggjør unge asylsøkeres meninger og oppfordrer samtidig de besøkende til å reflektere rundt samfunnsverdier. 

Dette sa styreleder Gunn Bjørnsen ved åpningen av vandreutstillingen «Den nye planeten» på Frivillighetshuset på Tøyen i Oslo 9. desember. Et femtitalls gjester, samarbeidspartnere, familie og venner, var tilstede.  Det var også fint at flere av de unge asylsøkerne som har bidratt til utstillingens innhold, deltok.

Gunn Bjørnsen ønsket velkommen og sa at utstillingen også markerer Menneskerettighetsakademiets 12-års jubileum.  Foto: Rebekka Øvensen

Daglig leder Lillian Hjorth fortalte nærmere om bakgrunnen for utstillingen og de mange kursene akademiet har holdt for unge asylsøkere siden 2008. André Larsen Avelin fra samarbeidspartner «Eidsvoll 1814», understreket at «Den nye planeten» er viktig fordi den formidler meningene til en gruppe ungdommer som ellers er marginalisert i offentligheten. Arkitekt Anne Gjesdal Bjørndal hos Rodeo arkitekter som har designet utstillingen, sa at «Den nye planeten» hadde vært svært givende å arbeide med.

Før alle gjestene ble invitert til å gå rundt og ta inn utstillingens fysiske, tekstlige og digitale utrykk, fikk de lytte til en av ungdommenes nydelige tolkning av Christina Perrys «Human».

Den nye planeten vandrer videre fra Frivillighetshuset og åpner på OsloMet 12. desember. Deretter skal den på turné rundt omkring i sør-øst-Norge det neste året. 

Om utstillingen

Hvilke regler skaper gode samfunn? Dette spørsmålet har Menneskerettighetsakademiet (MRA) stilt mer enn 2200 enslige mindreårige asylsøkere siden 2008. Vandreutstillingen «Den Nye Planeten» synliggjør ungdommenes svar og refleksjoner. Gjennom tekst, bilder og intervjuer med 13 unge asylsøkere utfordres også besøkende til å reflektere rundt hva som er – og bør være – viktige samfunnsverdier.

 Foto: Rebekka Øvensen

Gruppearbeidet «Den nye planeten» er den første aktiviteten ungdommene gjør på to-dagers kursene som Menneskerettighetsakademiet har på̊ asylmottak. Her lager de en slags grunnlov med ti regler for en forestilt ny planet. Målet er at alle menneskene på̊ planeten skal leve gode liv. Etterpå, for å koble ungdommenes refleksjoner til virkeligheten, lærer de om andre verdenskrig og FNs arbeid med å utarbeide Verdenserklæringen om menneskerettighetene: det nærmeste vi kommer universelle regler for å skape gode samfunn på̊ vår egen planet.

Ungdommene som har bidratt til innholdet i utstillingen er fra Afghanistan, Pakistan, Irak, Syria, Palestina, Albania, Ukraina, Somalia, Eritrea, Etiopia, Vest-Sahara og Kongo. Erfaringene de har fra krig, konflikt, nød og flukt, danner et viktig bakteppe for valg av regler. Utstillingen er produsert av Menneskerettighetsakademiet, i samarbeid med Eidsvoll 1814 og Rodeo arkitekter. Den er støttet med midler fra Kulturrådet og Stiftelsen Fritt OrdSparebankstiftelsen DNB har støttet utvikling av undervisningsmateriell og visninger.

Formålet med utstillingen:

  • inspirere til aktiv samfunnsdeltakelse
  • bevisstgjøre om menneskerettigheter
  • motvirke stereotypier og fordommer om asylsøkere og innvandrere.

 Foto: Rebekka Øvensen

En viktig pedagogisk ressurs for oss i Menneskerettighetsakademiet er boken "Bygg broer, ikke murer" av vår daglige leder, Lillian Hjorth, og Enver Djuliman (Den norske Helsingforskomite). Boken er nå oversatt til polsk (Buduj mosty, nie mury).  8. og 9. juni hadde vi workshop i Warszawa hvor vi gikk gjennom utvalgte øvelser og aktiviteter fra boka. 

Workshopen var rettet mot lærere og andre som underviser i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering. Undervisning i disse temaene er spesielt viktig nå som menneskerettigheter og demokratiet er under press i landet. Den polske regjeringen (valgt i 2015) har vedtatt flere lovendringer som har vekket bekymring hos nasjonale og overnasjonale aktører.

Om boken

"Bygg broer, ikke murer" er inkludert i det internasjonale kompendiumet Human Rights Education in the School Systems of Europe, Central Asia and North America: A Compendium of Good Practice, som er utgitt av OSSE/ODIHR, FNs Høykommissær for menneskerettigheter, Europarådet og UNESCO. I tillegg til norsk og polsk utgave, er boken oversatt til serbo-kroatisk (2009) russisk (2010) og hviterusssisk (2011).

 

Siste nytt