I media

(23.06.2021) Norsk-afghanske Latif Sarshar flyktet til Norge i 1992. Nå hjelper han unge flyktninger med å få en fot inn i samfunnet.

Formålet med «Vinn, vinn»-prosjektet er å koble enslige unge flyktninger (16 og 23 år) med ressurssterke og trygge voksne som snakker samme språk og som kjenner deres kulturbakgrunn. Hver 14. dag over en periode på et år, skal de unge og voksne møtes for samtaler og positiv aktivitet. Det to-årige pilot-prosjektet er et samarbeid mellom Menneskerettighetsakademiet og Redd Barna, og er støttet av Stiftelsen Dam. (...)

(19.11.20) Samfunnet, det er oss! heter Menneskerettighetsakademiets informasjonskampanje som denne gang må gå digitalt. Kampanjen arrangeres i forbindelse med den årlige OXLO-uka. Navnet står for  Oslo Extra Large og symboliserer Oslo kommunes mangfolds- og integreringsarbeid. Årets tema er hatefulle ytringer og holdninger. Bak kampanjen Samfunnet, det er oss! står Menneskerettighetskademiet, Somalisk velferdsforening, Tilpasning av informasjons- og veiledningsorganisasjon (TIVO), Mødre for fred (eritreisk nettverk) og  Afghansk kulturell forening i Oslo. (Foto over: Are Carlsen) 

Foto: Jan Storfossen, Laagendalsposten
(6.11.20) "Hvilke regler skaper gode samfunn? Dette spørsmålet blir alle på Krona utfordret til å tenke over i disse dager når de opplever vandreutstillingen «Den nye planeten» som står plassert midt i bygget (...)". Les resten av Laagendalspostens artikkel om utstillingen «Den nye planeten».
 

(25.10.2020) Atomvåpen er forbudt! 50 stater har ratifisert FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og forbudet blir nå internasjonal lov. Hva betyr det for Norge? Les kronikken i Dagbladet som Menneskerettighetsakademiet har signert sammen med over 50 andre norske organisasjoner.

 

(17.06.2020) – Dette er et veldig demokratiserende prosjekt. Det er viktig at folk forstår den verden vi lever i, og at vi kan lære om den på en ny og bedre måte, sier seksjonssjef på Deichman Torshov, Stian Kristensen.

Det er i et intervju med Sagene avis, at sjefen på biblioteket på Torshov, snakker om "Den nye planeten» - utstillingen som Menneskerettighetsakademiet (MRA) har produsert i samarbeid med Eidsvoll 1814 og Rodeo arkitekter. Utstillingen, som synliggjør unge asylsøkeres tanker om hva som skaper gode samfunn og som informerer om menneskerettighetene, ble satt opp på dette vanligvis så travle biblioteket i begynnelsen av mars. (...)

 

(12.02.2020) «Den nye planeten» er en vandreutstilling på Østre Toten folkebibliotek som avholdes mellom 13. februar og 6. mars. Den ideelle stiftelsen Menneskerettsakademiet (MRA) har siden 2008 stilt samme spørsmål til 2200 unge asylsøkere: «Hvilke regler skaper gode samfunn?»

(17.02.2020) Utstillingen "Den nye planeten", som er produsert av Menneskerettighetsakademiet, i samarbeid med Eidsvoll 181 og Rodeo arkitekter, åpnet på Østre Toten folkebibliotek mandag 17. februar. Utstillingen er finansiert av Kulturrådet og Fritt Ord, mens Sparebankstiftelsen støtter utvikling av undervisningsmateriell og visninger. Totens blad var tilstede og dekket åpningsarrangementet

(21.01.2020) I vår setter Mysen innbyggertorg og bibliotek fokus på innvandrerhistorier. 21. januar åpner vi språkkafeen med besøk av forfatter Brynjulf Jung Tjønn, som har gitt ut en rekke kritikerroste romaner, blant annet Kinamann og Smadra. Hos oss skal han holde foredrag om å være foreldreløs, komme til Norge og bli adoptert, og hvordan dette har påvirket forfatterskapet. Etter foredraget er det åpning av vandreutstillingen «Den nye planeten». Daglig leder i Menneskerettighetsakademiet Lillian Hjorth vil fortelle litt om bakgrunnen for utstillingen. 

Bildet: Menneskerettighetsakademiets representanter ved åpningen: Joseph Mugalula, Hylla Barbosa og Lillian Hjorth  

(12.12.2019) Hvordan ble Verdenserklæringen om menneskerettighetene til? Dette var et av temaene prosjektleder Marit Langmyr snakket om på «Lunsjpåfyll" for de ansatte på Universitetsbiblioteket, OsloMet 12. desember. Hun presenterte også vandreutstillingen 'Den nye planeten" som nå er installert i Biblioteket P48 og skal stå frem til 13. januar.

(01.12.2020) Under glasnost og perestrojka opplevde sovjetiske dissidenter sine glansdager. Krise, maktdemonstrasjon og historieløshet bidro til å gjøre optimisme kortvarig. 

 "Jeg var ni år gammel da Mikhail Gorbatsjov erklærte perestrojka i 1985. Og jeg husker godt hvordan han snakket om både perestrojka og glasnost på TV. I starten trodde jeg rett nok at perestrojka innebar ombygging – som er den ordrette oversettelsen – av boligene og husene vi bodde i. Men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at den egentlige meningen med perestrojka var å bygge om samfunnet vårt – ikke hus. (...)"  Les resten av prosjektleder Eugenia Khoroltsevas artikkel publisert i Minerva 18.10.2019.  

Siste nytt