Menneskerettigheter som møtested - 3.3.1 Tema: Menneskerettigheter
Article Index
Side 8 av 12
FNs verdenserklæring om menneskerettighetene på ulike språk finner du her.
Viktige punkter til foredrag om menneskerettigheter:
- Menneskerettighetenes kjerneverdier er menneskeverdet og likeverdet
- Menneskerettigheter er rettigheter som enkeltindivider har i forhold til den staten de lever i: rett til liv, likhet for loven, ytringsfrihet, religionsfrihet, rett til skolegang, rett til velferdsgoder, sikkerhet og så videre. Sentralt er ikke-diskrimineringsprinsippet: at alle mennesker har de samme rettigheter uavhengig av kjønn, rase, farge, religion, etnisk eller nasjonal tilhørighet eller andre kjennetegn.
- De grusomme erfaringene fra andre verdenskrig førte til opprettelsen av FN. Nazismens konsentrasjonsleirer og systematisk diskriminering og utryddelse av jøder, sigøynere, homofile, og andre, var viktige årsaker til at menneskerettighetene ble inkludert i FNs arbeid.
- FNs Menneskerettighetskommisjon, som hadde 18 representanter fra hele verden brukte mer enn to år på å utarbeide Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Erklæringen ble vedtatt 10. desember 1948 og inneholder 30 artikler som kan deles inn i to kategorier: 1) politiske og sivile, og 2) sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter. For første gang ble menneskerettighetene universelle, det vil si at de gjelder for alle mennesker.
- I 1966 ble FNs Konvensjon om sivile og politiske rettigheter og FNs konvensjon om sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter vedtatt. En konvensjon er en juridisk bindende avtale for de statene som ratifiserer den. I dag finnes det mer enn 100 internasjonale dokumenter om menneskerettigheter.
- Arbeidet med menneskerettighetene skjer i tre faser: 1) utarbeidelse av dokumenter, 2) statenes ratifiseringer (de slutter seg til) og 3) implementering (realisering). Generelt kan det hevdes at dagens menneskerettslige utfordringer knytter seg til realiseringen.
- Det er statene som har hovedansvaret for å respektere, beskytte og fremme menneskerettighetene. Men også andre aktører i et samfunn kan arbeide for å fremme menneskerettigheter. De viktigste er: ikke-statlige organisasjoner, mediene, næringslivet og enkeltmennesker.
- Det finnes også regionale systemer for å beskytte menneskerettighetene. Viktigst for oss i Europa er Europarådets menneskerettighetskonvensjon med den tilhørende menneskerettighetsdomstolen.
- Menneskerettighetene er viktige både viktig både for å kreve egne rettigheter og for å kunne beskytte andres. De er ikke gitt oss en gang for alle, men må vernes om hver eneste dag.
Les mer om temaet på nettsiden til MRA:
