Menneskerettigheter som møtested

Siden 2008 har Menneskerettighetsakademiet (MRA) holdt kurs i menneskerettigheter og flerkulturell forståelse for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) på mottak. I økende grad har vi inkludert elever fra den lokale skolen (ungdomsskole, videregående skole, folkehøgskole) på kursene. Vår erfaring er at undervisning i menneskerettigheter og flerkulturell forståelse er en god ramme for slike felles møter. Ungdommene kommer sammen på en arena basert på likeverd, respekt og forståelse. Gjennom våre kurs tilbyr vi slike arenaer. Denne siden er en veileder for skole og mottak som ønsker å etablerere felles møteplasser for asyl- og flykning-ungdom og elever i norsk skole.


 

I 2016 gjennomførte vi et pilotprosjekt i samarbeid med Sjøvegan mottak, Sjøvegan videregående skole, Hvalstad mottak og Asker videregående.

I tett dialog med mottak og skole testet vi ut tre ulike undervisningopplegg. På bakgrunn av samarbeidet har vi utviklet en veileder til ansatte på mottak og lærere i skolen. Med dette ønsker vi å senke terskelen for samarbeid. Vår erfaring tilsier: gjør det!  Mottakene setter pris på at skolene tar kontakt og omvendt. Det å etablere felles møtesteder er viktig for hver enkelt ungdom, men kan også bidra til integrering i lokalsamfunn og storsamfunn.

Ønsker dere at MRA skal gjennomføre et felles kursopplegg på deres skole eller mottak? Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 Tilbakemelding fra skoler og mottak:

Elevene får økt kunnskap om menneskerettigheter og flerkulturell forståelse samtidig som de utvikler demokratisk kompetanse gjennom dialog, gruppearbeid og aktiv deltagelse. Ved å samtale om og lytte til de andre kursdeltakernes livserfaringer utvikles både forståelse og empati.

Asbjørg Johnsbøen, avdelingsleder ved Sjøvegan videregående skole

Det er viktig at de unge med fluktbakgrunn møter jevnaldrende fra lokalmiljøet i en atmosfære av likeverd og respekt.

Kari Finstad, informasjonsansansvarlig Hvalstad ankomsttransitt 

Jeg synes denne typen opplegg er nyttig og meningsfullt, både fordi det er faglig relevant og fordi personlige møter gir en helt annen forståelse av andre mennesker og menneskers livssituasjon. I løpet av de to dagene elevene og asylsøkerne hadde sammen, så hadde vi bl.a. felles gruppearbeid om sosialisering i ulike samfunn og kulturer. Ungdommene utvekslet erfaringer om hvordan det er å vokse opp i ulike land, med ulike kulturer, kanskje i ulike «typer» familie og styreformer – hvilke normer og regler er like og ulike? Hvordan er skolesystemet der du kommer fra, går både jenter og gutter på skole, hvor lenge, hva lærer man om på skolen? Hvordan er kjønnsrollene, synet på homofili og religionens betydning i samfunnet? Ingen lærebok eller nettside kunne åpnet opp for så gode diskusjoner og forståelse som når ungdommer fra ulike kulturelle bakgrunner møtes ansikt til ansikt for å snakke og lære sammen. 

Denne felles møteplassen er virkelig å anbefale videre. Elevene satt igjen med mye lærdom og mange nye spørsmål å diskutere. Og som en av elevene sa: Vi hadde jo egentlig veldig mange av de samme interessene og drømmene om fremtida, vi var egentlig ganske like fordi vi alle var ungdommer. Men allikevel så ulike og så ulikt utgangspunkt i livet.

Kristine Tokle Kleivenes, lærer Asker videregående skole

 

 


Målsettinger med å etablere felles møtesteder er:

  • å skape kontakt og bryte ned barrierer blant unge mennesker i samme nærmiljø
  • å spre kunnskap om menneskerettigheter og flerkulturell forståelse
  • å fremme positiv holdningsskaping og integrering

Målgruppen for undervisningsopplegget:

  • asylsøkere i alderen 15 til 20 år (både enslige mindreårige asylsøkere og de bosatt på ordinære mottak)
  • elever på ungdomsskoler, videregående skoler og/eller folkehøgskoler.

 

Although everyone came from different countries and backgrounds, we all agreed upon the importance of human rights. Agreement creates a common ground, and leads to understanding.


Kursdeltager fra Sjøvegan.

Felles lunsj på tre-dagers menneskerettighetskurs for enslige mindreårige asylsøkere og elever fra Sjøvegan videregående skole i desember 2017


Del 3 av veilederen inneholder forslag til hvordan mottak og skoler kan etablere et møtested med menneskerettighetene som ramme. Forslagene inkluderer forberedelser, gjennomføringsmodeller og konkrete undervisningsaktiviteter, samt etterarbeid. Hovedtemaene er menneskerettigheter og flerkulturell forståelse. Undervisningoppleggene er tilpasset kompetansemål i læreplaner for fag i videregående skole og er i tråd med temaene som inngår i informasjonsprogrammet for barn og unge på mottak.

Veilederen er utarbeidet på bakgrunn av kurs i regi av MRA. Ta kontakt med vår Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. dersom dere har spørsmål knyttet til undervisningsopplegget.

Deltagende metoder

Veilederen baserer seg på deltagende undervisningsmetoder. Her legges det vekt på aktivitet, kommunikasjon og samhandling, og mindre på ensidig formidling og foredrag. Læringen foregår i fellesskap der den enkeltes erfaring og kompetanse er relevant og brukes. Å vektlegge fellesskapslæring bygger på en antakelse om at læring er en sosial prosess. Kunnskap, verdier, holdninger og ansvar konstrueres gjennom samhandling og læring i kontekst, ikke bare gjennom individuelle prosesser.

Pedagogisk ressurs
Flere av de utvalgte øvelsene er hentet fra boken "Bygg broer, ikke murer - 97 øvelser i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering" (Humanist forlag 2007), skrevet av Lillian Hjorth, daglig leder i Menneskerettighetsakademiet og Enver Djuliman, undervisningsleder i Den norske Helsingforskomite.

 

 

 

 


Etter at det er etablert kontakt mellom skole og mottak bør noen praktiske forhold avklares:

  • Tidspunkt og lengde for opplegget
  • Antall ungdommer. Vi anbefaler at maksimalt antall deltagere er 35, men avhenger selvsagt av gjennomføringsmodell og hvilke aktiviteter man velger.
  • Skal opplegget skje på skolen eller på mottaket? Gjennomføringen forutsetter at det er plass til gruppearbeid og energiladere.
  • Avtal hvem som skal lede undervisningsopplegget; informasjonsansvarlig på mottaket eller lærer? Eventuelt kan begge lede samlingen. Vi anbefaler at representanter fra både mottak og skole er tilstede under hele undervisningsopplegget.  
  • Avklar hvilke språkgrupper som skal delta og hvordan eventuell tolking skal gjennomføres. En del mottak har språkassistenter som kan bistå med tolking.
  • Avklar om det er noen spesielle hensyn som bør tas ovenfor ungdommene som skal delta. 

Forbered ungdommene på hva opplegget handler om:

  • Et hovedtema er de internasjonale menneskerettighetene. «Menneskerettigheter» er et fint ord, men hvilke rettigheter er det egentlig snakk om? Hvorfor og hvordan angår de meg og andre?
  • Aktiv deltagelse i diskusjoner og gruppearbeid. En viktig kilde til nye tanker, meninger og kunnskap er å være i dialog med hverandre. Vektlegg viktigheten av å vise respekt og lytte til hverandre
  • Å bli kjent med ungdommer som bor i nærområdet.  Unge mennesker som kommer fra ulike land, bakgrunn og erfaringer har en viktig ting til felles: at vi alle har visse rettigheter kun i kraft av å være menneske.
  • Ha det hyggelig sammen. Det skal være en positiv opplevelse for alle.

 

 

Til ansatte på mottak

  • For å motivere og forberede ungdommene anbefaler vi å ha et møte med dem på forhånd. Legg vekt på punktene som er nevnt over, og fortell dem også om skolen og klassen de skal møte.
  • Legg vekt på at dette er en mulighet til å bli bedre kjent med det norske samfunnet.
  • Oppfordre gjerne ungdommene til å forberede et kulturelt innslag 

 

Til lærere

  • I tillegg til forberede elevene på selve undervisningsopplegget, anbefaler vi å snakke om hva et asylmottak er, og hva det vil si å være enslig mindreårig asylsøker.  Spør elevene hvilke forventninger de har.
  • Forbered elevene dersom det skal brukes tolk: man må gi tolkene tid til å oversette, og være klar over at det blir litt venting.
  • Det er viktig at spørsmål som stilles ikke berører asylsøkerne på en vanskelig eller sårbar måte.
  • Som forarbeid kan elevene forberede et kulturelt innslag, det vil si en dans, sang eller lignende som kan fremføres.
  • Dersom dere har valgt et opplegg som varer over flere dager, kan elevene skrive dagbok underveis.
  • Fotografering må avtales på forhånd.

I 2016 testet MRA ut tre ulike modeller. Nedenfor følger en beskrivelse av disse, samt forslag til program. Fordelen med kortere kurs er at det er enklere både for skole og mottak å tilpasse aktiviteten til den øvrige timeplan. Fordelen med lengre kurs er at ungdommene blir bedre kjent, og holdningsskapingen og integreringen sterkere.

 

Halv dag

Dette er et såkalt “lavterskel-opplegg” som skoler og mottak kan gjennomføre uten bruk av mye tid og ressurser. Samtidig er opplegget en god start for videre samarbeid og kontakt mellom ungdommene. Opplegget egner seg til å inkluderes som en del av et enkeltfag. For eksempel knyttet læreren fra Asker videregående temaet til kompetansemål i faget Sosiologi og Sosialantropologi. Men denne typen opplegg er også høyst aktuelt for fag som for eksempel Politikk og menneskerettigheter. 

 

Forslag til program:

 

Hel dag

Denne modellen kan enkelt tilpasses skolens ordinære undervisning. For eksempel har Sjøvegan videregående skole gjennomført opplegget som en del av internasjonal uke. Skoler kan også benytte internasjonale dager som FN-dagen 24. oktober, og Den internasjonale menneskerettighetsdagen 10. desember, til å etablere felles møtesteder med fokus på menneskerettigheter og flerkulturell forståelse.  

 

Forslag til program:

 

Flere dager

Denne modellen krever en del planlegging og tid. En løsning er å gjennomføre kurset mot slutten av vårsemesteret. Det at undervisningen varer over flere dager, er et godt utgangspunkt for dialog, diskusjoner og relasjonsbygging. Ettersom man bruker mye tid sammen åpner man opp for spørsmål og samtaler som ellers ikke ville funnet sted.

 

Forslag til program

 


Tips til lederen: 


Utvalg av øvelser

  • Velg øvelser som er tilpasset målgruppens størrelse
  • Bruk energiladere jevnlig

Rommet

  • Som utgangsposisjon bør gruppen sitte i en sirkel eller hestesko. Da ser alle hverandre, og det er enklere å føre samtaler.

Gruppearbeid

  • Gi klare meldinger om det som forventes at gruppen skal gjøre
  • Klargjør tiden de har til rådighet
  • Følg opp gruppene under arbeidet
  • Prøv å få alle i gruppen til å delta

Foredrag

  • Forbered deg godt
  • Fokusér. For mange poeng kan ødelegge
  • Bruk gjerne egne erfaringer
  • Bruk stikkord-manus
  • Snakk et språk som er tilpasset gruppen
  • Snakk høyt og tydelig, ha øyekontakt og bruk kroppen
  • Vær oppmerksom på gruppens reaksjoner på det du sier
  • Tekniske hjelpemidler er bra, men ikke "overbruk dem"

Plenum

  • Skap en atmosfære av respekt, åpenhet og vilje til å lytte. Da føler deltagerne tillit og trygghet.
  • Oppfordre til aktiv deltagelse fra alle.
  • Oppfordre til refleksjonskjeder og resonnementer, prøv å unngå ja- og nei-svar
  • Ikke vær redd for stillhet
  • Gi alltid en oppsummering og en konklusjon


FNs verdenserklæring om menneskerettighetene på ulike språk finner du her.


Viktige punkter til foredrag om menneskerettigheter:

  • Menneskerettighetenes kjerneverdier er menneskeverdet og likeverdet
  • Menneskerettigheter er rettigheter som enkeltindivider har i forhold til den staten de lever i: rett til liv, likhet for loven, ytringsfrihet, religionsfrihet, rett til skolegang, rett til velferdsgoder, sikkerhet og så videre. Sentralt er ikke-diskrimineringsprinsippet: at alle mennesker har de samme rettigheter uavhengig av kjønn, rase, farge, religion, etnisk eller nasjonal tilhørighet eller andre kjennetegn.
  • De grusomme erfaringene fra andre verdenskrig førte til opprettelsen av FN. Nazismens konsentrasjonsleirer og systematisk diskriminering og utryddelse av jøder, sigøynere, homofile, og andre, var viktige årsaker til at menneskerettighetene ble inkludert i FNs arbeid.
  • FNs Menneskerettighetskommisjon, som hadde 18 representanter fra hele verden brukte mer enn to år på å utarbeide Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Erklæringen ble vedtatt 10. desember 1948 og inneholder 30 artikler som kan deles inn i to kategorier: 1) politiske og sivile, og 2) sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter. For første gang ble menneskerettighetene universelle, det vil si at de gjelder for alle mennesker.  
  • I 1966 ble FNs Konvensjon om sivile og politiske rettigheter og FNs konvensjon om sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter vedtatt. En konvensjon er en juridisk bindende avtale for de statene som ratifiserer den.  I dag finnes det mer enn 100 internasjonale dokumenter om menneskerettigheter.
  • Arbeidet med menneskerettighetene skjer i tre faser: 1) utarbeidelse av dokumenter, 2) statenes ratifiseringer (de slutter seg til) og 3) implementering (realisering). Generelt kan det hevdes at dagens menneskerettslige utfordringer knytter seg til realiseringen.
  • Det er statene som har hovedansvaret for å respektere, beskytte og fremme menneskerettighetene. Men også andre aktører i et samfunn kan arbeide for å fremme menneskerettigheter. De viktigste er: ikke-statlige organisasjoner, mediene, næringslivet og enkeltmennesker.
  • Det finnes også regionale systemer for å beskytte menneskerettighetene. Viktigst for oss i Europa er Europarådets menneskerettighetskonvensjon med den tilhørende menneskerettighetsdomstolen.
  • Menneskerettighetene er viktige både viktig både for å kreve egne rettigheter og for å kunne beskytte andres. De er ikke gitt oss en gang for alle, men må vernes om hver eneste dag.

Les mer om temaet på nettsiden til MRA:


  • Så å si alle land i verden i dag er flerkulturelle.
  • Norge har lenge vært et flerkulturelt samfunn. Samer, kvener, finner, sigøynere, tatere, jøder og andre minoriteter har levd her lenge før den moderne innvandringen tok til på begynnelsen av 1970-tallet.
  • Flerkulturell forståelse er et komplekst begrep. Kultur kan både være «koder i bakhodet», en mer eller mindre fast størrelse som gjør at vi fortolker virkeligheten på en bestemt måte. Kultur er også dynamisk og i forandring.
  • Vi er alle kulturbærere.
  • Identiteten vår er mangfoldig og et resultat av arv, miljø og fri vilje.
  • Vi er alle komplekse, enestående og uerstattelige individer. Derfor kan det være negativt å fremheve en egenskap eller en tilhørighet hos et menneske. Det er alltid individer som møtes, ikke kulturer.

De utvalgte øvelsene er hentet fra boken "Bygg broer, ikke murer - 97 øvelser i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering" (Humanist forlag 2007), skrevet av Lillian Hjorth, daglig leder i Menneskerettighetsakademiet og Enver Djuliman, undervisningsleder i Den norske Helsingforskomite

  1. Den nye planeten
  2. Avisene lest med menneskerettighetsbriller
  3. Pantomime
  4. Menneskerettighetssituasjonen i eget hjemland
  5. Du er mye. Identitetsøvelsen
  6. Prikkeøvelsen
  7. Presentasjon av eget hjemland
  8. Mitt hjerte

Energiladere er dynamiske, ofte fysiske og morsomme øvelser der alle i gruppen deltar. De tar kort tid, som regel ikke mer enn ti minutter, og er viktige pustehull i den vanlige undervisningen. Energiladere skaper en positiv atmosfære og bidrar til å bygge sosialt fellesskap.

Klapp på skulder
Deltakerne står i en ring med ansiktet vendt innover i ringen. En står utenfor. Dennes oppgave er å klappe en av dem som står i ringen på skulderen. Den som blir klappet på skal forte seg ut av ringen, løpe rundt og forsøke å komme seg tilbake til plassen sin. Den som klappet skal gjøre det samme, men løpe i motsatt retning. Når de møtes på halvveien skal de stoppe, hilse på hverandre og si navnene sine. Først når de har gjort det, kan de fortsette å løpe. Den som kommer sist, og ikke finner noen plass i sirkelen, skal gå på utsiden og finne en ny å klappe på skulderen.


60 sekunder= et minutt?
Ofte sies det at tid er et relativt begrep, men hva innebærer egentlig det? Alle deltarne sitter på hver sin stol når lederen gir sine instruksjoner:
1)    Deltagerne skal fjerne klokkene sine.
2)    Alle skal reise seg opp å lukke øyene. Oppgaven er å stå oppreist fra lederen sier klar, ferdig, gå! Deretter skal alle deltagerne telle til 60 sekunder inni seg, helt til de tror det har gått ett minutt. Da skal de sette seg ned igjen.
3)    Når de har satt seg kan de åpne øyene igjen.  Det er viktig med full stillhet under hele øvelsen.
Denne energiladeren kan brukes til å gjøre deltakerne oppmerksomme på at vi alle opplever tid forskjellig.
(NB: Den som satte seg sist må ikke ertes. Kanskje han eller hun bare hadde en «sakte» dag..?)

Hus, menneske, jordskjelv
Alle deltakerne står ute på gulvet. De skal danne grupper på tre. To deltakere skal ta hverandre i hendene og heise dem opp slik at de danner et «hus». Den tredje, «mennesket», stiller seg så inni huset med de andres armer over seg. Armene i luften skal nå senkes beskyttende ned rundt mennesket i huset. Det skal lages så mange hus som det er deltakere. En deltaker står alene i midten av rommet, med husene rundt seg.
Denne deltakerens oppgave er å rope ut «hus», «menneske» eller «jordskjelv». Dersom vedkommende sier «hus», må de som danner hus heve opp armene, fortsatt sammen, forlate sitt menneske og finne et nytt menneske. Hvis vedkommende sier «menneske», må alle de som står i husene komme seg ut av disse og forsøke å finne et nytt hus. Alle som forestiller hus må reise opp hendene sine slik at menneskene kan komme inn og ut. Hvis vedkommende i midten sier «jordskjelv» skal alle hus oppløses og alle får i oppgave å danne nye hus med nye mennesker. Den som står i midten og har sagt enten «hus», «menneske» eller «jordskjelv», skal selv bli en del av leken og prøve å finne sin plass som enten “hus” eller “menneske”. Den deltakeren som blir igjen uten å være verken menneske eller hus, blir den neste til å stå i midten

Energiladerne er hentet fra "Bygg broer, ikke murer - 97 øvelser i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering" (Humanist forlag 2007)


Snakk med ungdommene om deres refleksjoner og inntrykk etter møtet. Spør dem også om de har noen tanker eller ønsker omkring hvordan man kan følge opp med andre felles aktiviteter.

Forslag til aktiviteter:

  • har kurset vært på mottaket, er det hyggelig om skolen inviterer asylsøkerne til gjenvisitt. Dette gjorde Asker videregående skole, etter å vært på kurs på Hvalstad mottak like i nærheten. Har kurset vært på skolen, kan mottaket invitere elevene på gjenbesøk. 
  • arranger en kafé-kveld på mottaket hvor alle tar med litt mat
  • gjennomfør en dagsfestival hvor hele nabolaget inviteres. Få inspirasjon av konseptet #VÅRTNABOLAG som er utviklet av Oslo World Music Festival.