Øvelse: Prikkeøvelsen

Emne Gruppedannelse
Mål Bevisstgjøre om at alle mennesker, bevisst eller ubevisst, deltar i gruppedannelser. Grupper kan være inkluderende, men også ekskluderende
Praktisk øvelse Dette er en enkel og morsom øvelse der deltakerne, uten at de helt tenker på hvorfor, danner grupper.
Tid 45 minutter
Hva trengs Et stort rom , små fargemerker (prikker) til å klistre i pannen på hver deltaker.
Gjennomføring Deltakere står i midten av rommet. Lederen sier at de ikke har lov til å snakke eller ha øyene åpne. Lederen klistrer en prikk i pannen på hver av dem, uten at de ser hva slags farge prikken har. Prikkene finnes i fire eller fem forskjellige farger, slik at noen av deltakerne får samme farge på sin prikk. I tillegg er det en eller to prikker som bare finnes i en farge. Vurder nøye hvem som får en farge alene, det må være en som kan håndtere det.

Etter at alle har fått utdelt hver sin prikk gir lederen beskjed om at deltakerne skal åpne øyene og etablere grupper. Lederen skal ikke si noe om hvordan dette skal gjøres. Som regel vil deltakerne etablere grupper på bakgrunn av fargen på prikkene. Selv om de ikke kan se sin egen farge, vil de hjelpe hverandre til å forstå hvem de hører sammen med. De med blå prikker grupperer  seg sammen, de med rød gjør likedan og så videre. Ofte vil de som er alene om sin farge, stå igjen uten gruppe. (2-3 minutter)
Refleksjon
  • Var oppgaven vanskelig?
  • Hvorfor grupperte dere dere på denne måten? Var det fordi fargene på prikkene gjorde dere oppmerksomme på at dere hadde et felles kjennetegn?
  • Hjalp dere hverandre?
  • Hva tenkte dere mens dere etablerte grupper?
  • Fikk dere en positiv følelse når dere skjønte at dere tilhørte en gruppe?
  • Følte dere et slags felleskap? Hvorfor føles det trygt og godt å tilhøre en gruppe?
  • Hva med de som hadde en farge ingen andre hadde? Etablerte «alenegåerne» sin egen gruppe? Hvis ikke — hvordan var det å stå alene? Hvorfor kan man føle seg ensom når man ikke tilhører en gruppe?
  • Når begynner vi å være en del av en gruppe? Når slutter vi å være det?
  • Trenger vi egentlig grupper? Hvorfor?
  • Hvorfor er det slik at vi noen ganger ikke tør å si vår mening når vi er sammen med andre i grupper? Kan dette ha negative konsekvenser? Hva kan vi gjøre for å ikke komme i en slik situasjon?
  • Kan vi miste en del av vår egen personlighet når vi er en gruppe? Hvordan?
  • Bør de som ikke tilhører en bestemt gruppe inkluderes i gruppa? Hvorfor og hvordan?
Dette tar vi med oss videre Mennesker danner grupper basert på indre eller ytre kjennetegn. Det er viktig å være klar over at samtidig som vi selv oppnår tilhørighet, felleskap og trygghet, stenger vi andre ute. Noen ganger kan dette føles negativt for dem som ikke får delta. Kanskje vi kan bli litt bedre til å ønske andre velkommen inn? Det å tilhøre en gruppe kan også føre til at vi tilpasser og undertrykker våre personlige meninger til det som er gruppens mening. Dette kan være negativt.

Øvelsen er hentet fra "Bygg broer, ikke murer - 97 øvelser i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering" (Humanist forlag 2007)