Norge har forpliktet seg til de viktigste internasjonale juridisk bindende konvensjonene om menneskerettigheter som FN og Europarådet har utarbeidet.
Menneskerettsloven (1999)
I 1999 vedtok Stortinget Menneskerettsloven som innebærer at menneskerettighetenes stilling i Norge ble styrket. Ifølge Menneskerettsloven gjelder disse konvensjonene fra FN og Europarådet som norsk lov:
- FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (1966)
- FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966)
- FNs konvensjon om barnets rettigheter (1989)
- FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (1979)
- Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (1950)
Dersom det er motstrid mellom de internasjonale menneskerettighetene og annen norsk lovgivning, sier Menneskerettsloven at de internasjonale konvensjonene skal ha forrang. Siden loven ble innført, har Høyesterett en rekke ganger tilsidesatt annen norsk lovgivning som konvensjonsstridig.
Les ogsÃ¥: Saker mot Norge og andre land ved den Europeiske Menneskrettighetsdomstolen (EMD)Â
Les også: Den Europeiske Menneskrettighetsdomstolen (EMD)
Situasjonen for menneskerettigheter i Norge
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM), som ble etablert 1. juli 2015, utgir Ã¥rlig Ã…rsmelding om menneskerettigheter i Norge. Ã…rsmeldingen redegjør for menneskerettighetenes stilling i Norge det siste Ã¥ret pÃ¥ grunnlag av dommer, dokumenter og publikasjoner som er relevante i et menneskerettslig perspektiv. Tidligere Ã¥rsrapporter om situasjonen i Norge, har vært utgitt av Norsk senter for menneskerettigheter (Universitetet i Oslo) da de ivaretok funksjonen som Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheterÂ
Les årsmeldingene på NIMS hjemmeside (2018-2015).
Les: Tidligere årbøker om menneskerettigheter i Norge (fra 2004 til og med 2014)
FNs menneskerettighetsrÃ¥d foretar hvert 4 Ã¥r en gjennomgang av status for menneskerettighetene i hvert av FNs 193 medlemsland. Prosessen kalles Universal Periodic Review (UPR), og er gjennomført siden 2008. Norske myndigheter rapporterte for første gang under denne mekanismen i 2009, andre gang i 2014 og for tredje gang i 2019. Etter at rapporten er levert, behandles den i MenneskerettighetsrÃ¥det, som gir rÃ¥d om hvordan landet kan forbedre sitt arbeid for menneskerettighetene.Â
Nedenfor er norske myndigheters rapporter om menneskerettighetssituasjonen i Norge: Â