Det var fint å få bekreftet fra deltakerne at temaet er viktig og at de nye undervisningsaktivitetene fungerte så godt.
Dette sa prosjektkoordinator Elsa Yohannes Samuel etter workshopen på kvinnedagen 8. mars, der Menneskerettighetsakademiets nye undervisningsopplegg om minoritetsstress igjen ble testet ut.
I følge menneskerettighetene og norske lover, er alle mennesker like mye verdt og ingen skal diskrimineres. Likevel vet vi at enkelte - ofte personer tilhørende minoritetsgrupper - i større grad utsettes for stigma og fordommer og er mer sårbare for diskriminering. Et resultat kan være såkalt «minoritetsstress». På workshopen utforsket vi hva slikt stress gjør med mennesker, grupper og samfunn. Hva kan gjøres for å forebygge fenomenet?
Fem personer i vår by
Hver og en av deltakerne fikk utdelt to eller tre post-it-lapper der det sto skrevet en tilhørighet, egenskap og/eller interesse. Lappene skulle plasseres på fem «personer» som det var tegnet omriss av på store ark foran i rommet. Ettersom deltakerne plasserte lappene på "personene", trådte tydelige individer frem. Tilbake i plenum snakket vi om hver og en av «personene». Deltakerne var enige om at de fem var hyggelige mennesker som til sammen representerte et mangfold - sannsynligvis er det mange i byen vår som ligner på de fem. Spørsmålet deltakerne nå fikk, var om én eller flere av «personene" er mer utsatt for diskriminering enn andre? Etter en kort diskusjon ble de enige om at de med minoritets-identiteter, som for eksempel funksjonshemmede eller innvandrere, i større grad enn befolkningen ellers er sårbare for diskriminering. Før det påfølgende gruppearbeidet ble begrepet minoritetsstress presentert. Slikt stress kan komme når individer erfarer stigma og negative holdninger knyttet til sin minoritetsidentitet.
Engasjert arbeid i grupper
Etter gruppearbeidet ble det fremført gode presentasjoner. Det ble nevnt at minoritetsstress kan føre til angst og depresjon, samt fysiske lidelser for de som rammes. Over tid kan stresset føre til at folk ser seg selv i et dårligere lys. For storsamfunnet har minoritetsstress også store konsekvenser. Fellesskapet mister unike ressurser ved at mennesker får redusert sitt potensial til å utfolde seg i forhold til evner og interesser. Minoritetsstress kan motvirke integrering og føre til at samfunnet må håndtere større grad av psykiske og fysiske lidelser. Foredraget etterpå klargjorde at minoritetsstress har sin årsak i ytre faktorer. Jo mer stigma og fordommer det er mot minoritetsgrupper i samfunnet, jo mer minoritetsstress vil det bli. Omvendt vil mindre diskriminering føre til mindre stress. Avslutningsvis diskuterte deltakerne hva vi som individer, grupper og storsamfunn kan gjøre for å forebygge stigma, fordommer og diskriminering.
- Toolkit er støttet av Lennox Foundation.
