– Dette er et veldig demokratiserende prosjekt. Det er viktig at folk forstår den verden vi lever i, og at vi kan lære om den på en ny og bedre måte, sier seksjonssjef på Deichman Torshov, Stian Kristensen.

Det er i et intervju med Sagene avis, at sjefen på biblioteket på Torshov, snakker om "Den nye planeten» - utstillingen som Menneskerettighetsakademiet (MRA) har produsert i samarbeid med Eidsvoll 1814 og Rodeo arkitekter. Utstillingen, som synliggjør unge asylsøkeres tanker om hva som skaper gode samfunn og som informerer om menneskerettighetene, ble satt opp på dette vanligvis så travle biblioteket i begynnelsen av mars.

Samtaler og diskusjoner

Fra Venstre: Stian Kristiansen, seksjonssjef Torshov Deichman og Lillian Hjorth, Menneskerettighetsakademiet. Foto: Cecilie Sunde Lien, Sagene avis 

Biblioteksjefen er glad for at utstillingen nå er tilgjengelig for publikum igjen.

– Biblioteket på Torshov ble stengt i mars på grunn av koronapandemien. Det var bare en uke etter at utstillingen åpnet. Likevel skapte utstillingen diskusjoner og ble et samtaleemne.

– Vi merket på begynnelsen, før korona, at det var samtaler rundt utstillingen, spesielt blant unge voksne. De sto og vurderte hele konseptet. Barn er også veldig nysgjerrig på hva det er, forklarer Kristensen. – Vi er glad den kan få stå nå og får vise seg frem. Den vekker samtaler og formidler kunnskap, som er ekstremt viktige i vår tid. Og den er midt i blinken for folk på biblioteket. Vi tvinger folk til å forholde seg til utstillingen når de kommer inn, og det er gøy å se når det virker, fortsetter Kristensen.

• Sagene avis: Tanker fra enslige mindreÃ¥rige asylsøkere har blitt kunstprosjekt 

Om prosjektet «Den nye planeten» 

Hvilke regler skaper gode samfunn? Dette spørsmålet har Menneskerettighetsakademiet (MRA) stilt mer enn 2200 enslige mindreårige asylsøkere siden 2008. Vandreutstillingen «Den nye planeten» synliggjør ungdommenes svar. Gjennom tekst, bilder og intervjuer med 13 unge asylsøkere utfordres også besøkende til å reflektere rundt hva som er – og bør være – viktige samfunnsverdier. "Den nye planeten» er produsert av MRA, i samarbeid med Eidsvoll 1814 og Rodeo arkitekter og finansiert med midler fra Kulturrådet og Fritt Ord. Sparebankstiftelsen DNB har finansiert undervisningsmateriell og visninger. Også Utlendingsdirektoratet (UDI) har vært en viktig katalysator, fordi det er med midler herfra at MRA har kunnet organisere aktiviteter for ungdom på asylmottak, noe som har gjort det mulig å samle inn materialet som utstillingen er basert på. 

Fra venstre: Marit Langmyr, Lillian Hjorth (begge Menneskerettighetsakademiet), Stian Kristensen (Torshov Deichman) 

 

 

- Utstillingen er betydningsfull fordi den synliggjør unge asylsøkeres meninger og oppfordrer samtidig de besøkende til å reflektere rundt samfunnsverdier. 

Dette sa styreleder Gunn Bjørnsen ved åpningen av vandreutstillingen «Den nye planeten» på Frivillighetshuset på Tøyen i Oslo 9. desember. Et femtitalls gjester, samarbeidspartnere, familie og venner, var tilstede.  Det var også fint at flere av de unge asylsøkerne som har bidratt til utstillingens innhold, deltok.

Gunn Bjørnsen ønsket velkommen og sa at utstillingen også markerer Menneskerettighetsakademiets 12-års jubileum.  Foto: Rebekka Øvensen

Daglig leder Lillian Hjorth fortalte nærmere om bakgrunnen for utstillingen og de mange kursene akademiet har holdt for unge asylsøkere siden 2008. André Larsen Avelin fra samarbeidspartner «Eidsvoll 1814», understreket at «Den nye planeten» er viktig fordi den formidler meningene til en gruppe ungdommer som ellers er marginalisert i offentligheten. Arkitekt Anne Gjesdal Bjørndal hos Rodeo arkitekter som har designet utstillingen, sa at «Den nye planeten» hadde vært svært givende å arbeide med.

Før alle gjestene ble invitert til å gå rundt og ta inn utstillingens fysiske, tekstlige og digitale utrykk, fikk de lytte til en av ungdommenes nydelige tolkning av Christina Perrys «Human».

Den nye planeten vandrer videre fra Frivillighetshuset og åpner på OsloMet 12. desember. Deretter skal den på turné rundt omkring i sør-øst-Norge det neste året. 

Om utstillingen

Hvilke regler skaper gode samfunn? Dette spørsmålet har Menneskerettighetsakademiet (MRA) stilt mer enn 2200 enslige mindreårige asylsøkere siden 2008. Vandreutstillingen «Den Nye Planeten» synliggjør ungdommenes svar og refleksjoner. Gjennom tekst, bilder og intervjuer med 13 unge asylsøkere utfordres også besøkende til å reflektere rundt hva som er – og bør være – viktige samfunnsverdier.

 Foto: Rebekka Øvensen

Gruppearbeidet «Den nye planeten» er den første aktiviteten ungdommene gjør på to-dagers kursene som Menneskerettighetsakademiet har på̊ asylmottak. Her lager de en slags grunnlov med ti regler for en forestilt ny planet. Målet er at alle menneskene på̊ planeten skal leve gode liv. Etterpå, for å koble ungdommenes refleksjoner til virkeligheten, lærer de om andre verdenskrig og FNs arbeid med å utarbeide Verdenserklæringen om menneskerettighetene: det nærmeste vi kommer universelle regler for å skape gode samfunn på̊ vår egen planet.

Ungdommene som har bidratt til innholdet i utstillingen er fra Afghanistan, Pakistan, Irak, Syria, Palestina, Albania, Ukraina, Somalia, Eritrea, Etiopia, Vest-Sahara og Kongo. Erfaringene de har fra krig, konflikt, nød og flukt, danner et viktig bakteppe for valg av regler. Utstillingen er produsert av Menneskerettighetsakademiet, i samarbeid med Eidsvoll 1814 og Rodeo arkitekter. Den er støttet med midler fra Kulturrådet og Stiftelsen Fritt Ord. Sparebankstiftelsen DNB har støttet utvikling av undervisningsmateriell og visninger.

Formålet med utstillingen:

• inspirere til aktiv samfunnsdeltakelse
• bevisstgjøre om menneskerettigheter
• motvirke stereotypier og fordommer om asylsøkere og innvandrere.

 Foto: Rebekka Øvensen

"Den nye planeten» inviterer til refleksjon om samfunnsverdier og gir unge flyktninger en stemme inn i norsk offentlighet. Vi er kjempestolte og håper at utstillingen vil vises over hele Norge i årene som kommer.

Dette sier prosjektleder i Menneskerettighetsakademiet (MRA) Marit Langmyr, etter åpningen av vandreutstillingen «Den nye planeten» på Falstadsenteret 13. og 14. oktober. Mer enn tusen skoleelever vil besøke den i Trøndelag der den skal stå til begynnelsen av desember. Utstillingen er et resultat av MRAs tolvårige demokratiopplæring for unge flyktninger i Norge og tar utgangspunkt i et gruppearbeid. Ungdommene blir utfordret til å reflektere rundt regler som de mener vil kunne skape et godt samfunn på en forestilt «ny planet».

- Mer enn to tusen ungdommer fra Afghanistan, Pakistan, Irak, Syria, Palestina, Albania, Ukraina, Somalia, Eritrea, Etiopia, Vest-Sahara, Kongo og andre land har laget store håndskrevne «planet-plakater» med regler siden 2008. Materialet har vært så spennende at vi etter hvert fikk en ide om å vise det frem.

Samarbeid med Eidsvoll 1814 og Rodeo arkitekter

«Den nye planeten» er produsert av MRA i samarbeid med Eidsvoll 1814 og Rodeo arkitekter. En stor «globe-planet» med tankevekkende sitater av de unge flyktningene danner det kunstneriske og fysiske midtpunkt. En vakker bok med 50 planetplakater med en tekst av filosofen Lars Fredrik Svendsen, er til å bla i, og det er unikt å lytte til filmintervjuene der ungdommene forklarer hvordan man kan utvikle våre samfunn. Også utviklingen av det internasjonale menneskerettighetssystemet vises frem: det nærmeste vi kommer globale regler for å skape gode fellesskap.

Foto: Siv Lyngstad 

Ingvild Hagen Kjørholt, faglig leder ved Falstadsenteret, er svært fornøyd med at Falstadsenteret er første stopp på vandreutstillingens norgesturne: «Vi er glade for å være vertskap for et prosjekt som gir de unge flyktningene en stemme utad i det norske samfunnet, og her er det mange refleksjoner om en vil lytte».

Lokalavisa Innherrad var på åpningen og intervjuet elleveåringen Petra Morken Aunes. – Det er likevel greit med uenighet, svarte hun da journalisten spurte om hva hun satt igjen med av inntrykk.

- Petras svar viser at de unge flyktningenes stemmer får de besøkende til å reflektere, understreker Marit Langmyr. - I en av videoene argumenterer en flyktningjente svært godt om hvorfor det er så viktig at folk må få lov til å være uenige.

Positive tilbakemeldinger fra museums-Norge

Prosjektlederen er godt fornøyd etter åpningen som ble arrangert i forbindelse med et seminar der et sekstitalls representanter fra museer over hele Norge også var til stede.  

Tilbakemeldingene har vært udelt positive. Vi håper og tror at utstillingen vil få et langt liv og bli vist over hele landet de neste årene.

Kulturrådet og Fritt Ord har finansiert utstillingen. Sparebankstiftelsen har gitt midler til å utvikle undervisningsmateriell og arbeide for visninger i Sørøst-Norge det neste året.

 

Falstadsenteret ligger i Levanger kommune, og er et minnested og senter for menneskerettigheter.

 

 

 

 

Takk til Lyng mottak for enslige mindreårige asylsøkere i Lyngdal og Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand for flott tilrettelegging på kurset for asylsøkerungdom den 25. juni og 26 juni!

Kurset handlet om kultur, identitet og norsk historie, og den første dagen foregikk i Lyngdal der kulturbegrepet sto på timeplanen. De 17 ungdommene deltok aktivt i gruppearbeid og diskusjoner. Det var spennende å se bilder både av gamle skikker, men også nye måter å gjøre ting på. Ikke alle visste at ugifte norske mødre i tidligere tider måtte sende barna sine på barnehjem, at kvinners føtter ble snøret i Kina, og at nåtidens moderne fedre får lønnet permisjon for å passe barn. Alle er talende eksempler på at kulturer er i stadig endring. Det nytter å engasjere seg for positiv samfunnsutvikling! 

På Arkivet dagen etter, fortalte undervisningskoordinator Georg Kristoffer Berg Fjalsett om det historiske bygget. Huset ble bygget for å være statsarkiv, men under andre verdenskrig, ble det okkupert av nazistene for å bli hovedkvarteret for Gestapos virksomhet på Sørlandet. For ungdommene var det tankevekkende å høre at det også i Kristiansand hadde vært mennesker som måtte flykte, og at opposisjonelle ble brakt til Arkivet for forhør og tortur. Godt å vite da at samfunn kan endre seg positivt og at stedet i dag brukes til å lære unge mennesker om fred, demokrati og menneskerettigheter.

Takk til alle ungdommene på Lyng for flott deltakelse! Tusen takk også til mottakets ledelse for særdeles god tilretteleggelse og samarbeid!

Prosjektet er støttet av Utlendingsdirektoratet (UDI). 

 

- De har lært mye. Vi er imponerte over alt det de har fått med seg fra forrige kurs, sier prosjektleder Marit Langmyr etter en spennende undervisningsdag på Hvalstad mottak denne uka. Siden flere av de unge asylsøkerne hadde deltatt på kurs i menneskerettigheter tidligere, var dette et fordypningskurs som også fokuserte på FNs konvensjon om barnets rettigheter (1989). 

Tankekart om menneskerettigheter

Innledningsvis arbeidet ungdommene i grupper med å lage tankekart med utgangspunkt i menneskerettighetene. Hva husket de fra før av, og hvilke assosiasjoner får de rundt begrepet menneskerettigheter? Presentasjonene viste at de hadde lært mye: At Verdenserklæringen om menneskerettighetene ble utarbeidet av statene i FN etter den andre verdenskrig og at formålet er å skape gode samfunn. Alle de viktigste rettighetene ble så ramset opp: ytringsfrihet, religionsfrihet, retten til skolegang, retten til å gifte seg med den man vil, og mange flere. Også kvinners rettigheter, barns rettigheter og selvfølgelig det fundamentale ikke-diskrimineringsprinsippet ble nevnt. Etter arbeidet var det gøy med oppgaven der de skulle løse puslespillgåter: hvilken menneskerettighet handler det ferdige bildet om?

Barn kan!  

Etter lunsj var det særlig foredraget om barns rettigheter som fenget. Ungdommene hadde mange spørsmål da de fikk høre om de fire barna som har blitt verdenskjente etter å ha gjort seg bemerket på ulike områder: jødiske Anne Frank som skrev dagbok om sine tanker mens hun og familien skjulte seg for nazistene under andre verdenskrig, Malala Yousafzai som arbeider for at jenter og barn skal få skolegang, liberiske Abraham Keita som engasjerer seg mot vold mot barn, og Lois Braille, som ble født for mer enn to hundre år siden, som oppfant blindeskriften (punktskriften). Barn kan!

En inspirerende dag på Hvalstad. Og tusen takk til informasjonsansvarlig Kari Finstad for god tilrettelegging som alltid!

• Les mer om vÃ¥rt arbeid for asylsøkere.

Nedenfor er noen bilder fra kurset.