På kvinnedagen samles mennesker over hele verden i solidaritet med kvinner, og for å fremme likestilling og menneskerettigheter.  

Kvinner på flukt er i en spesielt utfordrende situasjon. I Ukraina har nesten to millioner mennesker måtte flykte på grunn av krigen, i hovedsak kvinner og barn. Disse kvinnene står i fare for utnyttelse og seksuell vold. Kvinner som er igjen i Ukraina, og de som er på flukt, rammes også av mangelen på viktige helsetjenester. Mange må føde i tilfluktsrom, med fare for eget og barnets liv og helse. Anslagsvis 80 000 kvinner vil føde i Ukraina i løpet av de neste tre månedene – mange av dem uten tilgang til kritisk helsehjelp hvis krigen fortsetter ifølge FNs befolkningsfond (UNFPA).

Kvinner og klima

Et annet viktig tema for årets kvinnedag er kvinners rolle som miljøforkjempere rundt om i verden. Klimaendringene har store konsekvenser for kvinner og jenter fordi de er overrepresentert blant verdens fattigste.

– De økende krisene med klimaendringer og miljøødeleggelser undergraver uforholdsmessige rettigheter og velferd til kvinner og jenter. De øker usikkerhet på alle nivåer, fra individ og husholdning til nasjonalt, sier Sima Bahous, administrerende direktør for UN Women. 

For å sikre en bærekrafttig fremtid må også kvinner inkluderes i beslutningsprosesser og kunnskapsutveksling om klimaendringene.  

 Illustrasjon: Burcu Köleli for UN Women (2022). 

2. mars ble det arrangert støttemarkering for Ukraina på torget i Kristiansand. Over tusen personer møtte opp for å vise solidaritet med det ukrainske folk.

Blant dem som holdt appell var Marit Langmyr fra Menneskerettighetsakademiet (les appell under). Flere ukrainere og russere hadde sterke innlegg om hvordan Russlands invasjon preger dem. Ordfører i Kristiansand, Jan Oddvar Skisland, representanter fra flere politiske partier, samt Arkivet Freds- og Menneskerettighetssenter stod også på listen over dem som holdt appell. 

Foto: Kjetil Langmyr

Appell Marit Langmyr (Menneskerettighetsakademiet). 

Vi står nå ovenfor den største krisen i Europa på en generasjon. Russlands krigføring i Ukraina har enorme humanitære og menneskerettslige konsekvenser, og  påvirker hele verdenssamfunnet. 

Putins invasjon rokker ved fundamentet for et fredelig og demokratisk Europa. Et fundament bygget på erfaringer fra de lidelsene  som menneskeheten gikk gjennom under andre verdenskrig. 

Vi kan ikke tillate en ny stor krig som den som nå pågår i Ukraina, og de lidelsene dette medfører for millioner av mennesker.

Siden 1945 er det utviklet internasjonale og europeiske menneskerettighetssystemer og avtaler for å sikre individer grunnleggende rettigheter og hindre urettmessig militærmakt mellom stater. Det er disse prinsippene vi støtter opp om i dag gjennom å vise støtte og solidaritet med det ukrainske folk. Ved å gå til krig bryter Russland FN- charteret, folkeretten og Ukrainas suverenitet. Vi er vitne til stadig større sivile lidelser, økende flyktningstrøm og menneskerettighetsbrudd.  Dette angår oss alle, på tvers av landegrenser. 

 Vi i Menneskerettighetsakademiet har i flere år jobbet med menneskerettighetsundervisning i Russland, og har observert hvordan sivilsamfunnet gradvis er fratatt grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. Vi har møtt mange engasjerte og modige aktivister, lærere og  journalister som tar avstand fra Putins regime og retorikk.

Putin er ikke Russland, og mange russere mobiliserer nå mot krigen. Dette er ikke tiden for å være nøytral.  Alle må ta et klart standpunkt mot Putin, og hente informasjon fra uavhengige og troverdige medier. I krig er sannheten første offer.  Tilgangen til faktabasert og uavhengig informasjon, som blant annet Novaja Gazeta, er kritisk.

Norge og andre land må øke presset på Putins regime slik at Ukraina kan bli et fritt land igjen.