Et nytt pilotprosjekt i Trondheim skal sørge for at unge flyktninger får hjelp fra andre innvandrere.

Adresseavisen i Trondheim hadde nylig en lengre sak om Vinn, vinn!-prosjektet som Menneskerettighetsakademiet driver i samarbeid med Redd Barna. Journalist Anna Juell Johnsen har intervjuet Aziza, en ung flyktning og ressurspersonen Mariam Al-Hussiny (28) som møter Aziza regelmessig for å støtte henne i hverdagen. Prosjektleder for Vinn, vinn! prosjektet Latif Sarshar er også intervjuet.

Vinn, vinn! prosjektet trenger flere trygge voksne med minoritetsbakgrunn til å engasjere seg frivillig for unge flyktninger. Les teksten og meld dere på!

Nedenfor siterer vi utdrag fra artikkelen i Adresseavisen:

" – Jeg kan kjenne meg igjen i mye av utfordringene unge flyktninger møter i dag, derfor vil jeg gjerne hjelpe, sier Mariam Al-hussiny (28)

Hun er en av prosjektets frivillige voksne og opprinnelig fra Irak. Mariam kom til Norge da hun var bare fire år gammel. Nå har hun blitt Azizas (21) kontaktperson. Begges morsmål er arabisk, og til tross for litt forskjellige dialekter, forstår de hverandre godt.

– Jeg slipper å tenke meg så mye om før jeg sier ting til Mariam. Når jeg kan snakke uten å være redd for at det jeg sier blir feil, kan jeg være mer ærlig og åpen, sier Aziza.

For to år siden kom Aziza til Norge fra Etiopia med sine fire yngre søsken. Hun snakker godt norsk, men synes fortsatt det kan være vanskelig å snakke om følelser og mer krevende ting. Da er det til stor hjelp at Mariam har samme morsmål som henne.

For tiden går Aziza grunnskolekompetanse på Heimdal videregående. Det er her hun fant ut om Vinn, vinn!- prosjektet.


Bildet: Adresseavisen/Foto: Andre Liohn

Noen trenger ekstra hjelp

– Noen havner i et slags tomrom i systemet og får ikke alltid den støtten de trenger, forteller Latif Sarshar.

Sarshar står i bresjen for Vinn, vinn!- prosjektet, et samarbeid mellom Menneskerettighetsakademiet og Redd Barna. Ved å sette unge flyktninger i kontakt med godt integrerte voksne med samme språkbakgrunn ønsker de å fjerne hindringer for ungdommene.

– Ressurssterke voksne ser ungdom fra deres egne hjemland som trenger ekstra hjelp i hverdagen og ønsker ofte å bidra. Uten språk- og kulturbarrierene blir det lettere for ungdommen å forklare hva de sliter med, fortsetter Sarshar.

Starter på Heimdal videregående 

Prosjektet er allerede i gang i Oslo, og nå blir elever fra Heimdal videregående avdeling for grunnskolekompetanse de første som deltar i Trondheim.

– Uten hjelp til å forstå hvordan ting fungerer, blir mindre oppgaver i hverdagen en utfordring, sier Øystein Jensen, miljøveileder ved skolen.

Mange voksne innvandrere har vært gjennom de samme opplevelsene som ungdommene har nå.

– Innvandrere kan sørge for en viktig kulturbro mellom ungdommen og det norske samfunnet, som vi som er født og oppvokst her ikke kan gi, sier Jensen.

Språkbarrieren

Å ikke kunne norsk har vært en av de største utfordringene for Aziza. Da hun først kom hit, jobbet hun på restaurant. Hun syntes det var flaut når hun ikke forsto hva som ble sagt til henne, eller ikke klarte å si de riktige tingene selv.

– Jeg følte at andre tenkte jeg var dum når jeg ikke kunne språket, det er ikke en god følelse, sier hun.»    (...)

"Liker norsk busskultur

Aziza trives i Norge, og har fått hjelp av både staten og Nav siden hun kom hit. Hun har også flere søsken og moren sin her.

– Jeg har fått meg mange venner, flere av dem er nordmenn, sier hun.

Det er mye som har overrasket henne med Norge.

– I min kultur er det ikke vanlig å smile til fremmede, men her føler jeg folk smiler til meg hele tiden. Det syntes jeg var rart da jeg kom hit, sier Aziza.

Norsk busskultur blir ofte dratt fram som et eksempel på noe som er litt uvant for nykommere. Aziza har ingenting imot at man ofte får sitte i fred på bussen.

– I Etiopia er det alltid stappfullt på bussene, så det er deilig at jeg får sitte for meg selv på bussen her, ler hun.

Psykisk helse er et stort problem

– Mange flykter fra krig og har vært gjennom en vanskelig flukt som etterlater varige spor, forteller initiativtaker Sarshar.

Miljøveileder Jensen opplever at det er vanskelig for mange å vise at de sliter. Flere av ungdommene han jobber med på Heimdal videregående rammes av søvnproblemer, traumer og PTSD. Uten riktig verktøy blir det vanskelig å sette ord på plagene.

– I sånne situasjoner er det ekstra viktig å kunne uttrykke seg på morsmålet, understreker Jensen.

Sarshar poengterer at mye av tanken bak prosjektet er at terskelen for å skulle fortelle om både små og store utfordringer blir lavere når man kan snakke med en voksen med samme bakgrunn.

– Kan ikke ha en rolle som venn

Preben Viker er rådgiver i Barne- og familietjenestens (BFT) omsorgsenhet i Trondheim. De organiserer blant annet botilbud og oppfølging av unge enslige flyktninger. Han mener flere kan ha nytte av Vinn, Vinn!-prosjektet.

– Vi som er profesjonelle og betalte hjelpere kan ikke være der for alltid, og kan heller ikke ha en rolle som en venn, sier Viker.

I perioder det kommer mange unge flyktninger, oppskaleres kommunens tilbud for unge flyktninger, og motsatt når det er mindre pågang.

– Til tider er det et noe ustabilt tilbud, fordi det er så store variasjoner i hvor mange ungdommer som kommer, sier Viker.

Overlatt til seg selv 

Mariam forteller at man får mye hjelp av det offentlige når man ankommer Norge, men man blir også overlatt mye til seg selv.

– Det kunne vært flere tilbud som sørget for at unge flyktninger får det nettverket de trenger utenfor skole og jobb. Nå opplever jeg at flere sitter igjen uten dette, sier Mariam.

Aziza kjenner andre unge flyktninger som ikke har like lett for å be om hjelp, og at mange av disse faller utenfor.

– Jeg ser flere som meg som ikke har noen rundt seg, og som ofte er mye alene, sier hun.

Skal stå på skøyter

Mariam og Aziza regner med at de fort kommer til å bli venner.

– Vi er jo ganske nærme i alder, så jeg ser mer på meg selv som en venn for Aziza enn en mentor, sier Mariam.

Ungdommene og de voksne kontaktpersonene som deltar i prosjektet kan fylle møtene med hva de selv ønsker. De kan dra på kino, kafé eller gå turer. De voksne kan også hjelpe ungdommen med å lære seg noe nytt utover språk, som ski, svømming og sykling.

Aziza vet hva som står på toppen av listen over hva hun vil lære seg.

– Jeg vil så gjerne stå på skøyter! Det har jeg alltid hatt lyst til, sier hun entusiastisk.

– Det må vi gjøre i vinter, smiler Mariam."

 

FAKTA    Dette er Vinn, vinn prosjektet

  • Prosjektet skal sørge for at unge flyktninger møter trygge voksne med samme språk – og kulturbakgrunn. Målet er å støtte unge flyktninger og forebygge psykiske helseproblemer.
  • Ungdommene blir satt i kontakt med ressurssterke voksne med minoritetsbakgrunn, og møtes i grupper på fire et par ganger i måneden. Tanken er at de voksne skal fungere som en slags mentor som kan hjelpe dem utenfor de offentlige tilbudene for integrering.
  • Prosjektet er et initiativ fra Menneskerettighetsakademiet og Redd Barna, støttet med midler fra Stiftelsen Dam.

Bildene:Adresseavisen/Foto: Andre Liohn

 

To intense dager med workshop i Sarpsborg for 18 kvinner med bakgrunn fra 12 ulike land er over. Utrolig spennende! 

Drypp fra timeplanen: Hva betyr frihet for meg? Hvilken type frihet er egentlig viktigst? Hvordan er friheten beskyttet i menneskerettighetene og norske lover? Tidslinje om milepæler i kvinnehistorien. Kulturer i endring. Gruppearbeid med analyse av 21 situasjoner om sosial kontroll/negativ sosial kontroll. Dialogøvelse. 

Takk til hver især for ærlige og viktige bidrag til samtalene. Takk også til Ziba Amind og Flerkulturell kvinnegruppe i Østfold for det gode samarbeidet. 

Om Frihet – JA!

  • I 2022, som i 2021, skal Menneskerettighetsakademiet (MRA), i samarbeid med Stiftelsen Mangfold i Arbeidslivet (MiA), Agder fylkeskommune og ressurspersoner fra minoritetsnettverk, organisere workshops, holdningskampanjer og flere andre aktiviteter for kvinner og menn med minoritetsbakgrunn, samt aktivister og pedagoger med integrering som fagfelt.

  • Målet med Frihet, JA! er å øke respekten for menneskerettighetene og bekjempe negativ sosial kontroll. Prosjektet vil styrke kvinner og menn til å ta selvstendige valg, informere og veilede foreldre, samt mobilisere unge til forebyggende arbeid. På lengre sikt forventer vi at respekten for menneskerettighetene og norsk lov øker i miljøer preget av negativ sosial kontroll, noe som vil være fundamentalt viktig for livsutfoldelsen til dem det gjelder.

  • To-dagers workshops og andre aktiviteter skal gjennomføres i ulike deler av landet. 

  • Opplæringsaktivitetene er basert på den nyutviklede pedagogikken i håndboken Frihet, JA!, som MRA utviklet med støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) i 2020. Gjennom workshopene og veiledning i bruk av håndboken, er det et mål at deltakerne selv skal gjennomføre opplæring i egne lokalmiljøer.

Prosjektet er et samarbeid med Intererings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) 

Nedenfor er noen bilder fra workshopen som fant sted på stedet Stenbekk utenfor Sarpsborg. 

"Ytringsfrihet er en bærebjelke i et demokrati pleier vi å si" forteller Eugenia Khoroltseva, som har jobbet med menneskerettighetsundervisning i Russland og andre europeiske land i en årrekke. 

Dette er innledningen i Aschehoug videregående tverrfaglige undervisningspakke om «Ytringsfrihet, informasjon, sensur og propaganda og journalisters sikkerhet i Russland de siste 20 år". Eugenia som er prosjektleder i  Menneskerettighetsakademiet, har bidratt i de fire videoene som undervisningsopplegget består av. Det er også mange spennende oppfølgingsoppgaver å boltre seg i. 

Undervisningspakken anbefales på det varmeste! Her er det mye å lære. Pakken er tilgjengelig på Feide (med og uten logg inn) og er gratis for bruk i skoler. 

For de som ikke har Feide er innloggingsinformasjon: acopartner (bruker) og b5Fzf8fnhw (passord)  

Fotograf bildet øverst: Trygve Mohn Lunde, Sandvika videregående skole. Prosjektet #HumanRightsLensNorge 2021-2022   

 

Kan være et bilde av 1 person og tekst som sier 'Sensur i Russland Den russiske offentligheten har vaert preget av sensur flere ar, men krigen Ukraina har gjort ytringsrommet enda trangere. denne filmen forklarer Evgeniya Khoroltseva hvordan ytringsfriheten Russland er begrenset av ulike typer sensur. Men stemmer det at 140 millioner russere tror pá det myndighetene forteller om krigeni Ukraina? 014706'

 

 

(07.03.2022) Redaktører flykter, vestlige medier sender journalister hjem. En ny lov om «falske nyheter» gjør journalistikk på Ukrainakrigen fra Russland enda vanskeligere.

Alt dette kan du lese om i saken som omhandler krigen i Ukraina, der også Evgeniya Khoroltseva, prosjektleder i Menneskerettighetsakademiet, er intervjuet:  

– Den nye loven om «falske nyheter» gjør at russere som har skrevet noe om Ukraina sletter sine poster. Aviser sletter artikler om invasjonen. Reaksjonen på den statlige sensuren har ført til at TV-kanalen Dozhd har satt virksomheten sin på pause (...).

Menneskerettighetsakademiet er svært glade for at vi er tildelt midler fra Sparebanksstiftelsen til en ny runde med visninger i 2022. Første stopp er Kongsvinger bibliotek som skal ha utstillingen frem  23. april. 

Vandreutstillingen har sitt utgangspunkt i et gruppearbeid enslige mindreårige asylsøkere gjør når de deltar på Menneskerettighetsakademiets to-dagers kurs i menneskerettigheter. Ungdommene skal reflektere rundt hvilke verdier og regler som skaper gode samfunn. Oppgaven er å lage en slags «grunnlov» med ti regler for en forestilt ny planet. 

Bibliotekar Marianne Skog Eltvik på Kongsvinger bibliotek sier følgende om "Den nye planeten": Utstillingen har jo blitt svært aktuell med krigen i Ukraina, og de mange mennesker som nå er på flukt i Europa. Når vi leser sitatene fra ungdommene, ser vi hvor relevante de er. For eksempel disse to: "Vi flyktet fra krig, og derfor vil vi ikke ha våpen" og "Vi må akseptere at folk har forskjellige meninger. Uenighet er bra i et samfunn."

Viktige elementer i utstillingen er 50 håndskrevne «planet-plakater», samt filmintervjuer med 13 av asylsøkerne der de forklarer nærmere om sine valg av regler. Utstillingen inkluderer også sitater av hva filosofer, politikere og aktivister har ment opp gjennom tidene, om hva som skaper gode samfunn. Også informasjon om Verdenserklæringen om menneskerettighetene (1948) og utviklingen av det internasjonale menneskerettighetssystemet etter andre verdenskrig - det nærmeste vi i dag kommer universelle regler for å skape gode samfunn - er inkludert.

- Utstillingen utfordrer besøkende til å reflektere rundt hva som er – og bør være – viktige samfunnsverdier.  Vi har også utviklet et undervisningsopplegg knyttet til temaer som menneskerettigheter og demokrati, sier prosjektleder i Menneskerettighetsakademiet, Marit Langmyr.

 

Samarbeidspartnere

Utstillingen er produsert av Menneskerettighetsakademiet i samarbeid med Eidsvoll 1814 og Rodeo arkitekter. Kulturrådet og Fritt Ord har gitt midler til å utvikle og produsere utstillingen. Sparebankstiftelsen DNB har finansiert visninger og utvikling av undervisningsmateriellet.   

 

 

Siste nytt