"Ytringsfrihet er en bærebjelke i et demokrati pleier vi å si" forteller Eugenia Khoroltseva, som har jobbet med menneskerettighetsundervisning i Russland og andre europeiske land i en årrekke. 

Dette er innledningen i Aschehoug videregående tverrfaglige undervisningspakke om «Ytringsfrihet, informasjon, sensur og propaganda og journalisters sikkerhet i Russland de siste 20 år". Eugenia som er prosjektleder i  Menneskerettighetsakademiet, har bidratt i de fire videoene som undervisningsopplegget består av. Det er også mange spennende oppfølgingsoppgaver å boltre seg i. 

Undervisningspakken anbefales på det varmeste! Her er det mye å lære. Pakken er tilgjengelig på Feide (med og uten logg inn) og er gratis for bruk i skoler. 

• Lenke til Aschehoug Univers og undervisningspakken

For de som ikke har Feide er innloggingsinformasjon: acopartner (bruker) og b5Fzf8fnhw (passord)  

(07.03.2022) Redaktører flykter, vestlige medier sender journalister hjem. En ny lov om «falske nyheter» gjør journalistikk på Ukrainakrigen fra Russland enda vanskeligere.

Alt dette kan du lese om i saken som omhandler krigen i Ukraina, der også Evgeniya Khoroltseva, prosjektleder i Menneskerettighetsakademiet, er intervjuet:  

– Den nye loven om «falske nyheter» gjør at russere som har skrevet noe om Ukraina sletter sine poster. Aviser sletter artikler om invasjonen. Reaksjonen på den statlige sensuren har ført til at TV-kanalen Dozhd har satt virksomheten sin på pause (...).

• Les hele saken på nrk.no

Menneskerettighetsakademiet er svært glade for at vi er tildelt midler fra Sparebanksstiftelsen til en ny runde med visninger i 2022. Første stopp er Kongsvinger bibliotek som skal ha utstillingen frem  23. april. 

Vandreutstillingen har sitt utgangspunkt i et gruppearbeid enslige mindreårige asylsøkere gjør når de deltar på Menneskerettighetsakademiets to-dagers kurs i menneskerettigheter. Ungdommene skal reflektere rundt hvilke verdier og regler som skaper gode samfunn. Oppgaven er å lage en slags «grunnlov» med ti regler for en forestilt ny planet. 

Bibliotekar Marianne Skog Eltvik på Kongsvinger bibliotek sier følgende om "Den nye planeten": Utstillingen har jo blitt svært aktuell med krigen i Ukraina, og de mange mennesker som nå er på flukt i Europa. Når vi leser sitatene fra ungdommene, ser vi hvor relevante de er. For eksempel disse to: "Vi flyktet fra krig, og derfor vil vi ikke ha våpen" og "Vi må akseptere at folk har forskjellige meninger. Uenighet er bra i et samfunn."

Viktige elementer i utstillingen er 50 håndskrevne «planet-plakater», samt filmintervjuer med 13 av asylsøkerne der de forklarer nærmere om sine valg av regler. Utstillingen inkluderer også sitater av hva filosofer, politikere og aktivister har ment opp gjennom tidene, om hva som skaper gode samfunn. Også informasjon om Verdenserklæringen om menneskerettighetene (1948) og utviklingen av det internasjonale menneskerettighetssystemet etter andre verdenskrig - det nærmeste vi i dag kommer universelle regler for å skape gode samfunn - er inkludert.

- Utstillingen utfordrer besøkende til å reflektere rundt hva som er – og bør være – viktige samfunnsverdier.  Vi har også utviklet et undervisningsopplegg knyttet til temaer som menneskerettigheter og demokrati, sier prosjektleder i Menneskerettighetsakademiet, Marit Langmyr.

Samarbeidspartnere

Utstillingen er produsert av Menneskerettighetsakademiet i samarbeid med Eidsvoll 1814 og Rodeo arkitekter. Kulturrådet og Fritt Ord har gitt midler til å utvikle og produsere utstillingen. Sparebankstiftelsen DNB har finansiert visninger og utvikling av undervisningsmateriellet.   

Fra 18. desember til 1. februar står "Den nye planeten" på Sandefjord bibliotek. Vandreutstillingen fremmer enslige mindreårige asylsøkere som meningsbærere i det norske samfunnet. Gjennom spørsmålet «Hvilke regler skaper gode samfunn» , utfordres også de besøkende til å reflektere rundt temaer som demokrati og menneskerettigheter.

– Vi synes det er flott at Sandefjord bibliotek er neste stopp på visningsrunden til «Den nye planeten». Biblioteker er viktige arenaer for kunnskapsformidling i samfunnet, og tematikken i utstillingen passer godt innenfor disse rammene,  sier prosjektleder i Menneskerettighetsakademiet Marit Langmyr.

Bakgrunn

"Den nye planeten" har sitt utgangspunkt i et gruppearbeid enslige mindreårige asylsøkere gjør når de deltar på Menneskerettighetsakademiets to-dagers kurs i menneskerettigheter. Ungdommene skal reflektere rundt hvilke verdier og regler som kan skape gode samfunn. Oppgaven er å lage en slags «grunnlov» med ti regler for en forestilt ny planet. Viktige elementer i utstillingen er 50 håndskrevne «planet-plakater», samt filmintervjuer med 13 av asylsøkerne der de forklarer nærmere om sine valg av regler. Utstillingen inkluderer også sitater av hva filosofer, politikere og aktivister har ment opp gjennom tidene, om hva som skaper gode samfunn. Også informasjon om Verdenserklæringen om menneskerettighetene (1948) og utviklingen av det internasjonale menneskerettighetssystemet etter andre verdenskrig – det nærmeste vi i dag kommer universelle regler for å skape gode samfunn – er inkludert.

Can a bilateral cooperation project in Bulgaria say something in general about the value of international cooperation regarding domestic and gender-based violence?  

Since December 2019 until February 2022, PULSE Foundation and the Centre for the Study of Democracy, both Bulgarian NGOs, together with the Norwegian non-profit foundation Human Rights Academy cooperated in a project about domestic and gender-based violence in Bulgaria. The aim has been to develop a methodology for monitoring policy, legal instruments, and institutional practice in relation to such violence, and - by using the new methodology - to write a monitoring report about the current situation. One main conclusion is that domestic violence and gender-based violence continues to be a widespread and serious problem in Bulgaria, and that the authorities still struggles to adopt adequate and comprehensive measures to counter the violence.  

This article focuses on the value of the project’s bilateral cooperation. What has the Norwegian contribution added to the project? What has the Norwegian partner learned from the cooperation with its Bulgarian colleagues? Is it possible to say something in general about the value of bilateral and/or international cooperation regarding the efforts to prevent and tackle domestic and gender-based violence? 

• Article (short version): The value of bilateral cooperation regarding domestic and gender-based violence in Bulgaria
• Article: The value of bilateral cooperation between Bulgarian and Norwegian partners regarding domestic and gender-based violence in Bulgaria 
• Authors: Solveig Bergman and Lillian Hjorth. Bergman is senior researcher at the Norwegian Competence Centre for Violence and Traumatic Stress Studies (NKVTS). Bergman has functioned as the Human Rights Academy´s expert in the project. Hjorth is Director in the Human Rights Academy.
• The project has been implemented with financial support of Active Citizens Fund Bulgaria under the Financial Mechanism of the European Economic Area.
• About the project, including all final documents, on PULSE foundation webpage: Development of monitoring methodology and conducting national monitoring of policies and institutional practices related to domestic and gender-based violence in Bulgaria

Kan et bilateralt samarbeidsprosjekt i Bulgaria si noe generelt om verdien av internasjonalt samarbeid om vold i nære relasjoner og kjønnsbasert vold? 

De to siste årene har Menneskerettighetsakademiet, PULSE Foundation og Centre for the Study of Democracy (de to sistnevnte er bulgarske ikke-statlige organisasjoner), samarbeidet i et prosjekt om vold i nære relasjoner og kjønnsbasert vold i Bulgaria. Viktige mål har vært å utvikle et metodeverktøy for å kartlegge politikk, regelverk og institusjonelle praksiser som eksisterer for å motarbeide slik vold, samt å utarbeide en rapport om dagens situasjon. Hvilke utfordringer eksisterer? På hvilke felter bør innsatsen forbedres?

En hovedkonklusjon i prosjektet er at vold i nære relasjoner og kjønnsbasert vold fremdeles er svært utbredt i Bulgaria og at myndighetene strever med å iverksette effektive virkemidler for å motvirke volden.    

I denne artikkelen fokuseres det på verdien av det bilaterale samarbeidet. Hva har det norske bidraget betydd? Hva har den norske partneren lært av samarbeidet? Kan man på bakgrunn av erfaringene i prosjektet, si noe generelt om verdien av internasjonalt samarbeid mot vold i nære relasjoner og kjønnsbasert vold?

• Artikkelen: Verdien av bilateralt samarbeid mellom Bulgaria og Norge om vold i nære relasjoner og kjønnsbasert vold i Bulgaria 
• Forfattere: Solveig Bergman (PHD) er senior forsker på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKSVTS). Bergman har fungert som Menneskerettighetsakademiets ekspert i prosjektet. Lillian Hjorth er daglig leder i Menneskerettighetsakademiet.  
• Prosjektet har blitt støttet med EØS-midler.

- The photo is made by students in Pskov, Russia, in the project ""Human Rights Lens 2019-2020». In addition to the Human Rights Academy (lead partner), schools and NGOs in Sweden, Russia and Finland took part. 
- Bildet over er laget av elever i Pskov i Russland, i prosjektet "Human Rights Lens 2019-2020». I tillegg til Menneskerettighetsakademiet (leder) deltok skoler og organisasjoner i Sverige, Russland og Finland i prosjektet.